Bistandsmillioner stanser i Norge
I enkelte bistandsprosjekter blir halvparten av pengene igjen i Norge. Flere organisasjoner bruker store deler av midlene til å lønne egne medarbeidere og rådgivere. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Store utgifter til lønn og reiser for norske ansatte gjør at mottakerne av bistandsmidler sitter igjen med småpenger, skriver Bistandsaktuelt fredag.
Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad, har kontrollert pengebruken i 16 ulike prosjekt hos forskjellige norske organisasjoner.
De har avdekket at bistandspengene går gjennom 4-7 ledd fra de bevilges til de når frem til målgruppen.
Norad har avdekket at mellom 7 til 50 prosent av prosjektstøtten blir brukt av organisasjonenes hovedkontor i Norge.
Store deler av de tildelte midlene brukes til å lønne norske medarbeidere og rådgivere.
Les også: Norge får tilbake svindelmillioner fra Uganda
En av organisasjonene som omtales er «Utviklingsfondet » som i 2010 fikk 35,8 millioner kroner til et prosjekt. 38 prosent av tilskuddet ble brukt i Norge.
- 2010 er et lite representativt år, med 14 stillinger i utenlandsavdelingen. Per dags dato har vi åtte og et halvt årsverk i denne avdelingen, sier Knut Harald Ulland som er daglig leder i «Utviklingsfondet ».
Han mener det er «litt unaturlig» å skille mellom kostnader i Oslo og kostnader i et programland.
En annen er «WWF-Norge » som brukte 17 prosent av tildelingen på 49 millioner i Norge, 70 prosent til organisasjonens kontor i landet, og bare 10 prosent til den tiltenkte partneren.
I 2010 besøkte Norads kontrollører organisasjonens Ren energi-prosjekt i Mosambik – og fant ut at 50 prosent av prosjekttilskuddet ble igjen på miljøorganisasjonens hovedkontor i Oslo.
– At 50 prosent av en tildeling blir igjen på hovedkontoret i Norge er selvsagt ikke bra. Men dette tallet viser til første år i et nytt ambisiøst program for tilgang til bærekraftig ren energi (2010). Året etter var våre kostnader knyttet til oppfølging av dette programmet redusert til cirka 20 prosent, opplyser WWF-Norges fagsjef Arild Skedsmo.
– Vi har stilt noen spørsmål og hatt en positiv dialog med Utviklingsfondet og WWF-Norge om pengestrømmen i organisasjonene. Mitt inntrykk er at de har fått en økt bevissthet om problematikken, sier avdelingsdirektør Terje Vigtel til «Bistandsaktuelt ».
Les også: Stanser øl som bistand
Men det finnes også gode eksempler på bruk av midlene.
– Vi har funnet eksempler på gode og likeverdige partnerskap mellom den norske organisasjonen og lokal partner, selv om det brukes lite penger på administrasjon både i Norge og på landkontoret i utviklingslandet, sier Vigtel.
Adventistorganisasjonen ADRAs prosjekt i Etiopia trekkes frem som et eksempel på god kostnadsstyring og lave administrative utgifter.
Til sammen bevilges det 2 milliarder kroner til bistandsarbeide over statsbudsjettet.