Meny

Barentssamarbeidet – en folkelig suksess

Jens Stoltenberg mener Barentssamarbeidet har vært et viktig bidrag til at vi har fått et godt forhold til Russland. Her er Stoltenberg sammen med Dmitrij Medvedev da avtalen mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet ble undertegnet i 2010. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barentssamarbeidet skal bejubles og fornyes med storstilt statsministermøte i Kirkenes tirsdag. Mye av nøkkelen til suksess ligger i det folkelige samarbeidet over grensen.
Fakta om Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble innstiftet 11. januar 1993 da utenriksministrene i Norden og Russland undertegnet den såkalte Kirkeneserklæringen.

* Samarbeidet foregår på to politiske nivåer: et mellomstatlig samarbeid der Norden, Russland og EU-kommisjonen er medlemmer i Barentsrådet. I tillegg samles 13 regioner og representanter for urfolk det nordlige Norden og Russland i Regionrådet.

* Har vært det viktigste instrumentet for Norges kontakt med Russland i nord. Det er særlig Norge, Russland og Finland som har vært aktive pådrivere i samarbeidet.

* Norge har for tiden formannskapet i Barentsrådet fram til 29. oktober i år da Finland overtar for neste toårsperiode.

* Tirsdag 4. juni samles fem statsministre fra Norden og Russland samt Sveriges utenriksminister Carl Bildt for å markere 20-årsjubileet for Barentssamarbeidet og undertegne en ny Kirkenesærklæring.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) utroper Barentssamarbeidet som den viktigste rammen for at Norge og Russland på en rekke områder har nærmet seg og sammen tatt store avgjørelser de siste 20 årene.

– Barentssamarbeidet har utløst mye. Det har vært en plattform for å bygge samarbeid på en rekke andre områder. Både delelinjeavtalen med Russland og det vellykkede fiskerisamarbeidet i Barentshavet har hatt Barentssamarbeidet som en politisk ramme og en plattform. Samarbeidet har også absolutt vært et viktig bidrag til at vi har fått et godt forhold til Russland spesielt i nord, sier Jens Stoltenberg til NTB.

Folkelig diplomati

Innenfor Barentssamarbeidet har det ifølge Stoltenberg blitt bygget tillit, utviklet næringssamarbeid og ikke minst et nært folk- til folk-samarbeid.

– Folk-til-folk samarbeidet har vært helt avgjørende. Det er det som gjør at mange mennesker er en del av Barentssamarbeidet. Det som inspirerer, er at samarbeidet både handler om veldig nære og lokale ting som kulturutveksling og grenseboerbevis, men også de store globale utfordringene som nedsmelting av polis, klima og nye internasjonale sjøruter, sier Stoltenberg.

Les også: Kjemper for å hindre at Østersjøen dør

Lederen for Barentssekretariatet Rune Rafaelsen mener det nettopp er den folkelige deltakelsen i kultur- og næringsutvekslingen som er kjernen i den utenrikspolitiske suksessen han ser i Barentssamarbeidet.

– Det er snart ikke en eneste institusjon i Nord-Norge som ikke har en russisk partner i dag. Årsaken til at Barentssamarbeidet har lyktes er det folkelige diplomatiet. Det er her substansen er. Nå gjenstår det bare å avskaffe visumregimet mellom Norden og Russland, sier Rafaelsen.

Oppnådd mye

Den 11. januar var det 20 år siden Kirkeneserklæringen ble undertegnet. Det var daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg som kom et lignende finsk initiativ i forkjøpet og tok styringen i å opprette Barentsregionen. I dag står Thorvald Stoltenberg på sokkel i Kirkenes, og det er sønnen Jens som inviterer statssjefer til stedet der det hele begynte.

– Vi skal feire at vi har kommet lengre og oppnådd mer enn det noen kunne drømme om for 20 år siden. I 1993 var det 8.000 grensepasseringer over Storskog, i fjor passerte 200.000 mennesker grensen. Det er knapt noe annet sted i verden du har sett en så rask og rivende utvikling som du har sett mellom land som her, sier statsministeren.

Les også: 40 års tautrekking om delelinjen over

Ny erklæring

Han er vert for statsministermøtet som skal vedta en ny Kirkeneserklæring der kursen for de neste 20 årene skal settes. Kirkeneserklæringen II peker retning og vil bli fulgt opp med mer innhold og detaljer når utenriksministrene i Barentsrådet møtes i Tromsø 29. oktober i år.

Etter det NTB forstår blir det også lagt føringer for at Norge, Sverige og Finland skal arbeide tettere i nord om blant annet mineraler, bedre transportruter øst-vest og infrastruktur.

– Vi ønsker å trekke alle land enda bedre med, og opplever at Sverige og Finland spesielt i nord ser verdien av å samarbeide. Noe av dette kan ligge langt fram, sier Stoltenberg.

I bakkant av toppmøtet skal han ha et tosidig møte med sin russiske kollega Dmitrij Medvedev bare halvannen måned etter at de møttes i St. Petersburg 5. april. Her vil også norsk bekymring for organisasjonsfrihet og menneskerettigheter bli uttrykt.

– Vi kommer til å fortsette samtalene om mange av de temaene som også Barentssamarbeidet handler om – energi, fisk og miljø. Menneskerettigheter er en del av den pågående dialogen vi har med Russland. Fordi vi er gode naboer og har et godt forhold er dette også en del av vår løpende dialog med Russland, sier Stoltenberg til NTB.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus