– Røykere får ikke erstatningen de har krav på

– Ofte blir kols-syke som har blitt eksponert for støv, gass eller røyk på arbeidsplassen, nektet erstatning på basis av at de har røykt, men dette er ikke korrekt behandling, sier  overlege og lungespesialist Anne Bailey. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix / Colourbox.com
– Ofte blir kols-syke som har blitt eksponert for støv, gass eller røyk på arbeidsplassen, nektet erstatning på basis av at de har røykt, men dette er ikke korrekt behandling, sier overlege og lungespesialist Anne Bailey. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix / Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kolssyke som har røykt sliter med å få sykdommen godkjent som yrkessykdom. Nav er for lite nyansert i vurderingen, mener Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Mer om saken

Det er per i dag to regelverk som regulerer retten til økonomisk kompensasjon etter yrkesskade:

- Folketrygdlovens særregler ved yrkesskade

- Yrkesskadeforsikringsloven

Yrkesskade vil etter begge regelverkene si personskade, sykdom eller dødsfall forårsaket av en arbeidsulykke. I tillegg er det en liste med sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Yrkessykdommene på denne lista kan også utløse rett til erstatning, og lista er felles for begge regelverk.

Arbeidsmiljøloven pålegger leger å melde om mistenkt arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet.

Hva kan du få?

Hvis skaden eller sykdommen blir godkjent, kan du ha krav på trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig. Hvis du får varig medisinsk mèn som følge av yrkesskade eller yrkessykdom kan du ha rett til menerstatning.

Det er godt kjent at røyking kan gi lungesykdommen kols. Det er mindre kjent at støv, røyk og gass i arbeidsmiljøet kan ha samme virking.

Beregninger viser at 3000 nordmenn årlig får kols på grunn av dårlige arbeidsforhold. Det er også slik at røykere kan få kols på grunn av dårlig arbeidsmiljø.

Nav måtte nylig snu i en sak og gi en tidligere røyker medhold i at det var eksponering for støv på arbeidsplassen som hadde forårsaket at han fikk lungesykdommen.

Mannen som da var i 50-årene, fikk i 2006 en tredjedel av sin kols-sykdom godkjent som yrkesrelatert, mens Nav mente resten av sykdommen skyldtes røyking. I fjor ga Trygderetten ham medhold i at Nav skulle behandle saken på nytt og i januar fikk han hele sin kols-sykdom godkjent som yrkessykdom av Nav, opplyser mannens advokat, Helge Dolsvåg, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ingen vet hvor mange som får erstatning for yrkes-kols

– Bratt oppoverbakke

Pasientombud i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), jurist Atle Larsen, sier at denne saken ikke er enestående, men ett av få tilfeller.

– Det finnes heldigvis eksempler på at folk som har røykt tobakk, likevel har fått godkjent kols som yrkessykdom, også hos Nav.

– Men det er ingen tvil om at hvis du har røykt tobakk og får kols, så har du en ganske bratt oppoverbakke å gå for å få det godkjent som yrkessykdom, sier Larsen til ABC Nyheter.

Han får støtte fra overlege Anne Bailey som er lungespesialist ved Glittreklinikken:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange av kolspasientene har røykt, i tillegg til støveksposisjon i yrket sitt. Ofte blir de nektet erstatning på basis av at de har røykt, men dette er ikke korrekt behandling. Det skal gjøres en profesjonell vurdering av hvor mye sigarettene og hvor mye yrkeseksposisjonen for lungeskadelige stoffer bidrar hver for seg, sier Bailey til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Navs eksperter får for stor makt

– Nav vektlegger røyking for ofte

I denne avveiningen av hva som er viktigste årsak, er Nav er for lite nyansert, mener Atle Larsen i LHL.

– For ofte legger Nav vekt på røyking som hovedårsak. Ankeinstansen Trygderetten har en mer nyansert tilnærming. De har opphevet vedtak og sendt saker tilbake til Nav eller truffet nytt vedtak og gitt medhold i at kolsen er yrkesrelatert, sier juristen.

Han tror en del kolssyke går glipp av erstatningen de har krav på fordi de har røykt.

– Jeg møter på folk som har opplevd at når legen har hørt om røykingen så har legen sagt at det ikke har noen hensikt å søke erstatning. Da kan det være leger som har for dårlig kunnskap om yrkesrelatert kols.

– Også er det de som har søkt om erstatning og sett at Navs begrunnelse for avslag er knyttet til tobakksforbruk. Da tenker de gjerne at «Jeg var så dum som røykte», og så oppfatter de at det ikke har noen hensikt å gå videre til Trygderetten. Det er ikke slik at alle disse ville vunnet frem, men noen ville det, sier Larsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ulik behandling

Seksjonsoverlege Anne Bailey mener regelverket er uklart og praktiseres ulikt, og vanskelig for kolssyke å forholde seg til.

– Veldig mange kolssyke må rasjonere på kreftene sine og orker ikke ta opp kampen for sine rettigheter. Regelverket praktiseres ulikt, så mange kolssyke gir opp å søke fordi de tror de vil få nei.

– Jeg pleier å anbefale pasientene å snakke med en advokat som spesialiserer seg på helserett. Det er vanskelig for de som er syke å håndtere dette alene, mener lungespesialisten.

- Spesialistene avgjør

Nav kan verken bekrefte eller avkrefte at det få røykere som får godkjent kols som yrkessykdom.

Ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav. Foto: nyebilder.noYtelsesdirektør Kjersti Monland i Nav. Foto: nyebilder.no

Yytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav føler seg likevel trygg på at i de sakene der kols skyldes forhold på arbeidsplassen, så blir den godkjent som yrkessykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I disse sakene så lener vi oss på de medisinske vurderingene vi får fra lungespesialistene. Det gjøres en vurdering om det er forholdene på arbeidsplassen som er sannsynliggjort eller om det er røyking, sier hun til ABC Nyheter.

– Er Trygderetten mer nyansert i sin vurdering av dette?

– I utgangspunktet kjenner jeg meg ikke igjen i det.

– Hele vår vurdering på det her lener seg på de medisinske vurderingene fra spesialistene. Så gjør vi noen tilleggsvurderinger om lovens krav fylles. Vi er avhengige av å få gode medisinske vurderinger. Det er mulig at det er ulike oppfatninger i de medisinske miljøene, og det er naturlig i og med at kunnskapen er under utvikling. Vi forholder oss til vurderingene vi får i den enkelte sak, sier Nav-direktør Kjersti Monland.