Meny

Norsk eksportvare

GLOBETROTTER: Rattus norvegicus har spredt seg til alle verdenshjørner, blant annet med sin evne til å hoppe både høyt og langt, klatre, svømme, gnage og presse seg gjennom selv de minste sprekker og hull. (FOTO: NTB scanpix)
GLOBETROTTER: Rattus norvegicus har spredt seg til alle verdenshjørner, blant annet med sin evne til å hoppe både høyt og langt, klatre, svømme, gnage og presse seg gjennom selv de minste sprekker og hull. (FOTO: NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en kald vinter er Rattus norvegicus nå i gang med å yngle for fullt. Til tross for navnet gnager den livlig i alle verdenshjørner.
Rottefakta

Navn: Brunrotte / Rattus norvegicus

Kroppslengde: 18-25 cm

Halelengde: 15-21 cm

Ekskrementer: 1,2-2,5 cm lange, vanligvis skinnende svarte, myke i opptil en dag

Føde: Altetende, glad i korn

Atferd: Sky, nattaktiv, neofob (redd for det nye og ukjente)

Fysikk: Kan hoppe 90 cm vertikalt, er god til å klatre og meget god til å svømme. Kan komme seg gjennom hull fra ca. 12 mm og oppover.

Bosted: I bol i bakken eller i vegger og gulv

Livslengde: Ett år, lenger under optimale forhold

Kjønnsmoden: Fra 2-3 måneder

Antall unger per kull: 8-12

Antall kull per år: 4-7

(Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt)

Rattus norvegicus kommer egentlig ikke fra Norge, men fra Asia.

– De første rottene i Norge kan spores tilbake til tidlig middelalder, forteller førsteamanuensis ved Universitetsmuseet i Bergen, Anne Karin Hufthammer. Hun har studert beinrester av rotter hentet fra arkeologiske utgravninger.

Det var imidlertid ikke brunrotta, men svartrotta, Rattus rattus, som først inntok norske hjem. Først på 1700-tallet antar man at brunrotta, Rattus norvegicus, slo seg ned her til lands.

– Brunrotta er veldig tilpasningsdyktig, og tåler kulda bedre enn svartrotta. Den sprer seg dessuten fort, fordi den får mange og store kull, sier Hufthammer.

Les også: Dette er bildene som viser hvor rottene kommer inn

Svartrotta måtte se Norge som tapt terreng, og finnes i dag bare lenger sør i Europa. Brunrotta, derimot, har spredt seg til alle verdenshjørner.

– Der det bor folk, finner du sannsynligvis også brunrotte, enten det er i Norge eller et hvilket som helst annet land. Mennesker skaper gode levekår for rotta ved å indirekte gi både mat og husly, påpeker hun.

Upassende navn

Kjært barn har mange navn, men det var først i 1769 at brunrotta fikk sitt første vitenskapelige navn, Rattus norvegicus.

– Navnet ble gitt av briten John Berkenhout. Det verserer ulike teorier om hvorfor den asiatiske rotta ble «Norwegian rat», men en forklaring er at Berkenhout trodde rottene kom med båt til England fra Norge, forklarer Hufthammer.

Les også: Frikjenner rottene for pest

Hun forteller at rotta har møtt ufortjent mye frykt og avsky.

– Rotta har blitt beskyldt for å spre svartedauden. Men det er lite sannsynlig, siden rotter ikke var så utbredt i Norge på 1300-tallet, sier hun, og legger til at utseendet nok gjør sitt til at enkelte grøsser bare de ser haletuppen på en rotte.

– Den halen, den er jo ikke akkurat som på en hund eller katt. Dessuten stinker rotter! Du kan faktisk lukte om det er en rotte i rommet, sier hun.

Ikke nok med at rotta lukter, den legger også igjen urinstank. Vandringsveier og territorium markeres stadig med urin. I tillegg kan den legge igjen opptil hundre rottelorter daglig. Den kan yngle hele året, spesielt hvis vinteren er mild, men formerer seg ivrigst om våren og høsten.

Les også: Kårer byens styggeste rotte

Innbruddsekspert

Rotta har mange fiender, blant annet Nasjonalt folkehelseinstitutt.

– Vi driver med rådgivning om alt fra hvordan man kan sikre bygg mot rotter, til hva man skal gjøre dersom man finner rottelort i kjøkkenskapet, sier seniorforsker ved avdeling for skadedyrkontroll, Arnulf Soleng.

Rotta er imidlertid en tøff motstander.

– I praksis er det vanskelig å lage helt rottesikre bygg. Rotter kan komme seg gjennom hull på helt ned til 12 millimeter. Og finner de ingen åpning, gnager de seg en, gjennom de utroligste materialer. Flinke til å klatre er de også, og i eneboliger kommer de gjerne inn via taket, forteller han.

Les også: Til kamp mot rotter i Rottas år

Tross den beskjedne størrelsen kan en rotte hoppe nesten én meter høyt og over én meter langt. Den kan dessuten hoppe ned fra høyder på 16-17 meter uten å ta skade.

Smarte er rottene også, blant annet vil de holde seg unna mat de ser har gjort artsfrender syke. Derfor er dagens rottegift laget for å virke først etter noen dager. Kresne er rottene derimot ikke.

– Kloakken er perfekt for rotter, der har de vann, ingen fiender, og maten kommer flytende forbi, sier Soleng. Man anslår at det er over 120.000 rotter i avløpsnettet bare i Oslo-området.

Biter barn

Ser du en rotte, kan du regne med at det er flere i nærheten.

– Rotter er sky og viser seg sjelden. De er dessuten nattaktive. Ser en rotte seg nødt til å lete etter mat på dagtid, kan du regne med at det er veldig mange rotter i området, sier Soleng.

Han forteller at 50-60 sykdommer kan smitte via rotter.

– I Norge er det smitte fra salmonella- eller camplyobacter-bakterier som er mest vanlig. Rotter lever i skitne omgivelser, og da sier det seg selv at det ikke er særlig gunstig at de roter rundt på kjøkken og matlager, påpeker han.

Rotter kan også bite godt fra seg.

– Det har vært tilfeller der sovende barn har blitt bitt av rotter. Og har du en rotte i hus, ville jeg ikke trengt den opp i et hjørne, plutselig har du tennene i armen, advarer han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus