Meny

– Halvøya er en kruttønne

Nordkoreanerne holder en demonstrasjon for å markere viljen til seier i en eventuell krig mot USA og Sør-Korea onsdag. Foto: Scanpix/Reuters.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Spenningen på den koreanske halvøya når nye høyder med Nord-Koreas trusler om atomangrep torsdag.

USA har styrket sitt rakettforsvar i Stillehavet, og forbereder seg på å sende bakkebaserte avskjæringsraketter til Guam. Nord-Korea sier torsdag at landet har autorisert planer for atomangrep mot amerikanske mål.

– Det er et omfattende psykologisk spill som nå foregår. Det er definisjonen av «brinkmanship»; kunsten å balansere på randen av krig, sier leder i Forsvarets høgskoles mediegruppe, kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen, til ABC Nyheter.

– Kim Jong Un og hans regime kjører på noe voldsomt, og det er en spiral som stiger veldig fort og veldig høyt. Hele den koreanske halvøy er som en kruttønne, og det skal bare en liten gnist til for å fyre av.

USAs forsvarsminister Chuck Hagel sier regimets økende trusler kombinert med landets militære styrke representerer en «virkelig og klar trussel» mot USA og landets allierte i Sør-Korea og Japan. «De har atomvåpen nå, de har raketteknologien nå», uttalte Hagel onsdag. «Vi må ta disse truslene alvorlig».

Det amerikanske forsvarsdepartementet sier man vil sende batterier med de bakkebaserte THAAD-rakettavskjæringssystemene for å beskytte militærbaser i Guam, et amerikansk territorium 3380 kilometer sørøst for Nord-Korea. Her bor det 6000 amerikanske militærpersonell, og landet har ubåter og bombefly der. Batteriet kommer i tillegg til to destroyere av typen Aegis som allerede har blitt sendt til regionen.

Siste: USA tror Nord-Korea snart vil avfyre rakett

– Godkjennelse for atomangrep

Oppskytning av et amerikansk THAAD-missil. Slike raketter har blitt sendt til stillehavsøya Guam, der USA har en base. Foto: Scanpix/AFP. Oppskytning av et amerikansk THAAD-missil. Slike raketter har blitt sendt til stillehavsøya Guam, der USA har en base. Foto: Scanpix/AFP.

Kort tid etter at utplasseringen av rakettforsvarssystemene ble offentliggjort uttalte Nord-Koreas militære at de hadde fått endelig godkjennelse for militæraksjoner mot USA, muligens med bruk av atomvåpen.

«Eksplosjonens øyeblikk nærmer seg raskt», het det fra det hold. Utspillet ble sagt å komme som tilsvar til det som ble kalt den provoserende amerikanske bruken av B-52 bombefly og B-2 stealthfly, som kan levere atomvåpen, i pågående militærøvelser med Sør-Korea.

– Nordkorea har ambisjoner om å bli en stormakt i regionen. De har, ved hjelp av sin ekstreme kollektivisme og tro på seg selv som nasjon, store ambisjoner på egne vegne. Når disse ikke blir respektert av det internasjonale samfunn har de et slags mindreverdighetskompleks. Spesielt når USA deltar i øvelser med sørkoreanerne ser de dette som en trussel mot seg, de ser seg som kringsatt av fiender og at alle vil dem vondt, sier Bøe-Hansen.

– Det er en indoktrinering av folket der til å tro at de er under en voldsom eksistensiell trussel, og at de må kjempe for egen eksistens. Den amerikanske aggresjonen ville «knuses av mindre, lettere og varierte atommidler», het det i en uttalelse fra Nord-Korea.

Les også: Hackere overtok nordkoreansk nyhetsside

Flyttet rakett

Selv om få av Nord-Koreas trusler hittil har blitt fulgt opp med handling ble det torsdag meldt at landet later til å ha flyttet en mellomdistanserakett som kan nå mål i Sør-Korea og Japan til østkysten.

«Vi overvåker nøye hvorvidt Nord flyttet den med tanke på en faktisk oppskytning eller bare som en kraftdemonstrasjon overfor USA», sier en sørkoreansk tjenestemann til nyhetsbyrået Yonhap.

– De nordkoreanske våpnene har et regionalt nedslagsfelt, sier Bøe-Hansen.

Nord-Korea blokkerte torsdag for andre dag på rad adgangen til det felles industriområdet landet driver med Sør-Korea, Kaesong.  

Les også: – Nord-Korea har godkjent atomangrep mot USA

Nord-Korea truet tidlig i mars med et «forkjøpsangrep» med atomvåpen mot USA, og i forrige uke beordret hærens ledelse at strategiske rakettenheter skulle gjøres kampklare. De fleste eksperter tviler på om landet foreløpig er i stand til å feste et atomstridshode på et ballistisk missil som er i stand til å ramme amerikanske baser eller territorium.

– Når denne spiralen nå øker og øker er man ikke hundre prosent sikre på om Nord har teknologien eller ikke til å kunne benytte atomstridshoder til disse våpnene. De har neppe mulighet på langdistanseraketter, men de har mellom- og kortdistanseraketter. Men om de har teknologi til å montere atomstridshoder på disse er usikkert, sier Bøe-Hansen.

Tror på diplomatisk løsning

Spenningene har steget voldsomt på den koreanske halvøya siden desember, da Nord-Korea gjennomførte en prøveoppskyting av en langdistanserakett. I februar økte spenningen ytterligere da landet gjennomførte sin tredje atomprøvesprengning.

Så fulgte FN-sanksjoner og felles militærøvelser mellom Sør-Korea og USA, som førte til ukesvis med nærmest daglige trusler fra Pyongyang.

– Det som slår meg mest er regimet og Kim Jong Uns mindreverdighetskompleks i forhold til far og farfar. Han er nødt til å manifestere seg selv som en handlekraftig og karismatisk eder. Han er utdannet i Vesten og har opplevd hva Vesten har å by på, sier Bøe-Hansen.

– Det er veldig vanskelig å forstå den nordkoreanske logikk, og det er vanskelig å lese regimet.

Les også: Nord-Korea blokkerer adgangen til Kaesong igjen

– Jeg tror denne eskaleringen og spiralen etter hvert vil ta slutt, og kulminere i en omfattende diplomatisk politisk initiativ. Jeg tror Kim Jong Un vil kreve en forhandlingsleder av såpass pondus som for eksempel en tidligere amerikansk president, og Vesten må nok godta en del av Nord-Koreas krav for å få roet dette ned, så får vi se på forhandlingene hvordan de vil gå.

– For å få økonomisk bistand og matvarehjelp vil de kunne gi opp atomvåpenprogrammet sitt, men de vil nok kreve å få opp igjen muligheten til en atomreaktor for strøm.

Øvrige kilder: AFP

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus