Død mann stilles for retten i Russland

Sergej Magnitskij døde i et russisk fengsel i 2009. Mandag stilles han likevel for retten, anklagd for skattesvik. Foto: Scanpix / Ap
Sergej Magnitskij døde i et russisk fengsel i 2009. Mandag stilles han likevel for retten, anklagd for skattesvik. Foto: Scanpix / Ap

Tre år etter sin død stilles advokaten og korrupsjonsjegeren Sergej Magnitskij mandag for retten i Moskva. Kritikerne mener rettssaken er en absurd farse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om saken mot Sergej Magnitskij

* Russisk advokat og korrupsjonsjeger

* I november 2008 ble han selv pågrepet for svindel. Han døde i fengselet i november 2009, og etterforskning viste at han var blitt grovt mishandlet.

* Magnitskjis død utløste strid mellom USA og Russland om mishandling av fengslede. Den amerikanske Kongressen vedtok i fjor en lov oppkalt etter Magnitskij.

* Loven innebærer at russere som er mistenkt for innblanding i dødsfallet, kan nektes innreise til USA. Som svar har Russland innskrenket amerikaneres rett til å adoptere russiske barn.

(Kilder: BBC , Index on Censorship )

Magnitskij døde i et russisk fengsel i 2009 etter å ha klaget gjentatte ganger på at han ikke fikk tilgang til livsviktige medisiner. Han ble pågrepet etter å ha lagt seg ut med en rekke toppfolk i den russiske makteliten som han hadde anklaget for å ha stjålet 1,3 milliarder skattekroner.

Assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité har fulgt Magnitskij-saken tett over flere år. Han mener den er blitt så kjent på grunn av den effektive kampanjen Rettferdighet for Magnitskij og på grunn av de store pengesummene som er involvert.

– Den illustrerer et mye større problem i Russland, nemlig lovløshet og at myndighetspersoner kan ta seg til rette uten at det får noen særlige følger for dem, sier menneskerettsforkjemperen til NTB.

– Absurd

Ifølge russiske advokater er det første gang at en død mann stilles for retten i Russland. Magnitskijs mor har kalt rettsprosessen en farse, og hennes advokat Nikolaj Gorokhov sammenligner saken med «å danse på en død manns grav», ifølge Reuters.

Sergej Magnitskij var hyret inn av investeringsfondet Hermitage Capital Management da han blandet seg inn i saken som skulle koste ham livet.

Gjennom sitt oppdrag for fondet avdekket han at tjenestemenn fra skattemyndighetene og innenriksdepartementet i Russland var involvert i en storstilt skatteunndragelse på 1,3 milliarder kroner, forklarer Ekeløve-Slydal.

Anklagene om at Magnitskij selv hadde unndratt skatt, ble fremsatt av dem han hadde rettet sine mistanker mot, melder AFP. Det skjedde kort tid etter at Magnitskij hadde gått offentlig ut med sine mistanker om skattesvik.

Les også: Lover bedre tider for aktivister

Vil ha fram sannheten

Hermitage-grunnleggeren William Browder driver en storstilt kampanje for at sannheten om Magnitskij og det han avdekket, skal komme fram.

– Han har gitt opp det russiske rettsvesenet. Det kan være gode grunner til det når vi ser hvordan påtalemakten og rettsapparatet har forholdt seg til saken, sier Ekeløve-Slydal.

– I stedet for å etterforske de som sto bak skattesviket, fikk de Magnitskij fengslet og drept i fengsel. Det er helt absurd hvis man tar utgangspunkt i hvordan en rettsstat skal være, sier han.

Kritikerne mener rettssaken er satt i scene for å sverte både Magnitskij og Browder, som er tiltalt in absentia.

Ingen er foreløpig dømt for Magnitskijs dødsfall eller for skattesviket han skal ha avdekket.

Les også: Moskva er verdens milliardærhovedstad

Storpolitikk

Magnitskij-saken er også blitt storpolitikk. Den har trolig skadet Russlands omdømme blant utenlandske investorer og dessuten forsuret forholdet mellom USA og Russland.

Amerikanske politikere vedtok i fjor den såkalte Magnitsky Act, en lov som forbyr innreise for omkring 60 personer som mistenkes for å ha vært involvert i dødsfallet. Den fryser også verdier disse måtte ha i USA.

Russland har reagert ved å vedta lignende lover rettet mot amerikanere som mistenkes for menneskerettsbrudd. Russland har også forbudt amerikanske adopsjoner av russiske barn.

Ekeløve-Slydal håper europeiske land vil følge etter USA med å forby innreise for tjenestemenn som er innblandet i Magnitskij-saken.

– Vi mener det vil være et veldig effektivt virkemiddel for å styrke menneskerettighetene i Russland, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden