Meny

– Da Herculesen traff Kebnekaise døde besetningen umiddelbart

Generalmajor Morten Haga Lunde ledet arbeidet i Forsvarets hovedkvarter 15. mars i år. Her studerer han illustrasjonen av hvor det norske flyet krasjet i Kebnekaise og fem offiserer mistet livet. – Jeg fryktet med en gang det verste, sier han. Foto: Ola Karlsen (ABC Nyheter)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare 0,4 sekunder tok det å smadre det 40 tonn tunge flyet.
De omkomne

De norske offiserene som omkom 15. mars 2012:

  • Oblt. Truls Audun Ørpen (skvadronsjef)
  • Kapt. Ståle Garberg (flyger)
  • Kapt. Bjørn Yngvar Haug (lasteleder)
  • Kapt. Siw Robertsen (lasteleder)
  • Kapt. (midl.) Steinar Utne (flytryggingsoffiser)

REITAN (ABC NYHETER):  – Jeg fryktet med en gang det verste. Et så stort fly kunne jo ikke bare forsvinne, sier generalmajor Morten Haga Lunde som ledet søkeoperasjonen i Kebnekaise på norsk side.

Det var generalmajor Morten Haga Lunde (52) som varslet både forsvarsminister og forsvarssjef om at det nylig innkjøpte transportflyet «Siv» var borte i fjellmassivet ved Kiruna.

Klokken 16.02 torsdag 15. mars kom den første meldingen til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om at flyet var savnet ved Kebnekaise (2104 meter).

– Og klokken 16.15 satte jeg stab i Situasjonsrommet.

– Der var jeg til godt ut på kvelden, sier han.

– Det er jo ekstra spesielt når du kjenner alle sammen. Jeg har vært skvadronsjef for 335-skvadronen, så dette var jo folk jeg hadde arbeidet med.

– Det er ikke vanlig, nei...

Men det var andre gangen på bare ett år hvor Lunde måtte følge og overvåke det som nesten aldri skjer; at norske offiserer dør på jobb.

For 1. april 2011 var det også han som hadde vakt. Det var da oberstløytnant Siri Skare ble skutt og drept av demonstranter i Mazar-e-Sharif i Afghanistan.

Generalmajoren kjente også henne svært godt; han var hennes mentor.

– Et så stort fly kan ikke bare forsvinne

I løpet av de nesten to timene generalmajoren har satt av til ABC Nyheter, er 52-åringen fra Os brutalt sober i sine beskrivelser og observasjoner.

Bare én eneste gang gjentar han seg, det er når han sier om Forsvaret: «Vi er jo en liten familie».

Også 15. mars gikk han inn i profesjonelt modus. Følelser skyves til side for offiseren.

– Det er derfor vi er her og så får du tenke på det andre etterpå.

Fryktet du umiddelbart at det var et krasj?

Bilde av tett snøvær og skyer over Kebnekaise, tatt av svensk politihelikopter ca kl 14.50 torsdag 15. mars. Bilde av tett snøvær og skyer over Kebnekaise, tatt av svensk politihelikopter ca kl 14.50 torsdag 15. mars.

– Ja.

– Et så stort fly flyr ikke rundt i en time uten at noen ser det eller lander et sted. Det kan ikke bare forsvinne, så jeg fryktet det verste med en gang. Det var den mentale analysen.

– Men inntil vi finner dem, så har vi jo håpet med oss...

Et håp var at flyvet mirakuløst nok skulle klare å lande på et vann, eller at besetningen hadde klart å hoppe ut eller overleve på annet vis.

Les også: Intet varsel før flystyrten

Skulle hente spesialsoldater

Noen mil vest for Bodø og 700 meter inne i fjellet ligger anlegget som huser Norges militære hovedkvarter. Det ble opprinnelig sprengt ut for å kunne motstå et atomangrep i tiden Warzawapakten fortsatt eksisterte.

Morten Haga Lunde er nestkommanderende.

Da Super-Herculesen krasjet var 16.000 soldater involvert i NATO-øvelsen «Cold Respons 2012». Det innebar også at leteaksjonen ikke led av ressursmangel.

Det 34 meter lange transportflyet skulle inn i svensk øvingsområde, avsatt innenfor Partnerskap for fred-avtalen som det nøytrale nabolandet har med NATO, for å plukke opp 60 norske spesialsoldater.

De sto på flyplassen i Kiruna med store mengder utstyr og ventet på transport hjem fra en øvelse med blant annet svenske kolleger.

Fra Forsvarets logg 15. mars. Klokken 17.03 rapporteres om fire ras i fjellmassivet (loggen viser Zulu-tid, en time før). Foto: Ola Karlsen/ ABC NyheterFra Forsvarets logg 15. mars. Klokken 17.03 rapporteres om fire ras i fjellmassivet (loggen viser Zulu-tid, en time før). Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

Den graderte loggen hos FOH fra denne dagen - som ABC Nyheter får se deler av - viser at klokken 19.57 er 11 snøskutere med norske spesialsoldater fra Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK) i Nikkaluokta ved foten av fjellet.

– Det er der de svenske kjentmennene holder til, sier Lunde.

Senere på kvelden flyttes redningsoperasjonen et par mil lenger opp i fjellet, til Kebnekaise fjellstasjon.

Selv om dette var en svenskledet redningsaksjon, så er de norske spesialsoldatene, sammen med samiske kjentmenn, svært aktive. Kontakten med dem holdes via internt samband, både walkie-talkies og radio.

– Det var svart. Jeg fikk rapport utpå kvelden da vi snakka med dem: De sto ute i terrenget og holdt opp hånda sånn, sier han og løfter handas flate opp foran ansiktet, så så du ikke hånda di.

– Jeg fikk beskjed fra gutta ute i felt at de kunne gått forbi en bygning på størrelse med Det norske slott, Nasjonalbiblioteket eller Norges Bank på fem meters avstand uten å se. Det var bare: Pang, vegg! Altså type snøstorm.

Så det var jo farlig for dem vi sendte opp der, også. Vi måtte ta de hensynene for de som var der oppe også.

Helikoptre og overvåkningsfly forsøker ovenfra å finne spor av transportflyet, mens posisjoner rapporteres til spesialsoldatene som på bakken prøver å få verifisert observasjonene.

Leter gjennom hele natta

Klokken 22.38 meldes det første gang at en av redningsgruppene har vært på oppgitt posisjon. Det blir ikke gjort noen funn, men søket fortsetter likevel i nesten en time:

«Avsluttet søk i første oppgitte posisjon. Forflytter seg sørover til neste oppgitte posisjon. Dersom ikke noe funn i denne posisjon vil søket avsluttes for natten. å ta seg vestover inn i Kabnekaise massivet i mørket er relativt vanskelig», heter det i loggen klokken 23.33.

Les også: Svensk hærsjef: – Fantastisk innsats ved Kebnekaise

De utsetter seg for stor fare der de beveger seg i tett snødrev, mørke og nær flere stup.

Og klokken 00.47 melder en av patruljene at man ikke fant noe på neste posisjon, en kilometer sør for den første. De rapporterer inn at de vil seg for natta og bli på fjellstasjonen og starte på nytt neste morgen klokken 07.00 med snøscooter og beltevogn.

Svensk redningsledelse oppretter sin base på fjellstasjonen kl 00.56.

Men minst to andre patruljer fortsetter sin jakt. Klokken 03.14 noterer en i FOHs logg:

«2 patruljer ute. En BV (beltevogn, red.anm) og en snøscooter. Forventet inn før 06.00»

– Når du ser bilde av eggen som det var snakk om til slutt, så var det ikke rare manøvreringsrommet, sier generalmajor Lunde om hva spesialsoldatene utsatte seg for denne natta.

– Du kunne like lett falle utenfor både høyre- som venstresiden. Der hvor flyet slo inn er det nitti grader og på andre sida er det en liten bue før det er enda verre rett ned. Det er også mye sprekker i isbreene og - ja - farlig.

Luktesansen ledet til delene

All teknologi til tross, det var luktesansen som da det avgjørende sporet til stedet for katastrofen.

– De første indikasjonene vi fikk var at folk kjente flybensinlukt, sier Lunde.

Les også: Forferdelig å se vrakrestene

En ny mulig posisjon for søk nevnes første gang klokken 16.30 fredag:

«...mulig funn/ observasjon gjort av Orion i søkeområdet».

Og 17.03 kommer en noe mer utfyllende beskjed til FOH:

«MELLOM NORDTOPPEN OG SYDTOPPEN STRKKER DET SEG EN FJELLKANT PAA VESTSIDEN. AV DENNE, MIDT MELLOM TOPPENE KAN MAN SE 4 SNOERAS. MED BRUNFARGET SNOE. RASENE STREKKER SEG CA. 100M NED FJELLSKRAANINGEN. I BUNNEN AV RASENE SEES ET SIRKULÆRT OMRAADE UTEN SNOE».

Det endelige søkeområdet verifiseres klokken 17.13:

«MJK på Evenes melder om det er funnet noen deler av svensk redningsenhet øst av Kebnekaise (Storisbreen). Delene lukter parafin».

Iskalde fakta

Det svenske politiet avslutter for tiden sin rapport om det sivile redningsarbeidet. Den svenske havarikommisjonen levert en foreløpig rapport om ulykken.

Den endelige rapporten er ventet på nyåret, men FOHs stabssjef tviler på at den vil komme med noen overraskelser.

Og med fasit fra den svenske havarikommisjonen (SHK) følger også de iskalde fakta.

Nå vet man at det eksakte tidspunktet for ulykken var klokken 14.57.29 torsdag 15. mars.

- Innslaget er så hardt at det slår inn på en seismograf i Sverige, forklarer generalmajor Lunde.

Seismografen han snakker om ligger i den svenske universitetsbyen Uppsala, som i rett luftlinje er 896 kilometer sør for Kebnekaise.

I SHKs preliminære rapport heter det:

«Institutionen för geovetenskaper i Uppsala har registrerat signaler med en seismisk energi motsvarande ett skalv på 0,01 på Richterskalan som med stor sannolikhet härrör från olyckan».

– Flyvemaskinen går rett inn i fjellet. Den blir totalødelagt i løpet av 0,4 sekunder, sier den norske offiseren.

Denne flyvemaskinen - som er 30-40 meter lang - er altså totalt ødelagt på 0,4 sekunder.

– Og da kan du tenke deg hvilke biter vi leter etter. Det er som å stikke hånda i en papirmakulator. Det er små flak vi leter etter, og så er det noen større biter som lasterampen og deler av det bakre skroget.  

– Av alle plasser man kan havarere i Sverige er dette den desidert verste. Vi finner vrakdeler nede i ura og på kammen er det også masse vrakdeler. Små rester hele veien.

Fra SHKs preliminære rapport: 

«Inget tydligt spridningsmönster har kunnat urskiljas. Större delar har hittats såväl nere på Rabots glaciär (t.ex. lastrampen) som uppe på kammen (t.ex. övre delen av stjärtfenan).»

Allerede i månedsskiftet august/september måtte man avbryte opprydningsarbeidet.

– Ja, på grunn av snøforholdene måtte vi avbryte opprydningen, bekrefter Per Sandberg som er ansvarlig for arbeidet hos svenske Statens fastighetsverk, overfor ABC Nyheter.

Den svenske havarikommisjonen har tegnet inn flyets siste meter inn mot fjellveggen i klarvær. Den svenske havarikommisjonen har tegnet inn flyets siste meter inn mot fjellveggen i klarvær.

I en rapport fra det svenske Forsvaret (datert 15. november) kommer det frem at man har fjernet seks tonn med vrakdeler denne sommeren.

Dette skal etter hvert fraktes til Norge.

Så langt er det intet som tyder på at besetningen visste eller skjønte hva som lå foran dem.

– Flyet slår inn muligens såvidt med høyre vinge først, men det er vi ikke sikre på.

– Mest sannsynlig treffer det med nesen først, men det er blant de tingene vi må få bekreftet først ved dekoding av de såkalte «svarte boksene» som egentlig er oransje, forteller generalmajoren.

Ingenting tyder på at det har vært noen urolighet eller bekymring i cockpit når det skjer, sier Lunde.

– Det er snakk om enorme krefter. Det er enorm energi. Det er et vanvittig smell. Total ødeleggelse.

– Flyvemaskinens besetning utsettes for et tresifret antall G-krefter – 120-130 G. Det betyr at en bare blir slitt i fillebiter.

– En umiddelbar død.

Populært