Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det som er spesielt med jødeaksjonene i Norge er at det er norsk politi som utfører dem. Veldig mange nordmenn deltok i aksjonen mot jøder i Norge, og ikke så mange tyske tjenestemenn, sier forsker ved Holocaustsenteret, Øivind Kopperud, til ABC Nyheter.
Totalt ble 772 norske jøder deportert fra landet under andre verdenskrig, men deportasjonen med M/S Donau til Tyskland i november 1942 var den største enkelttransporten. Da skipet la fra kai og satte kurs for Stettin i Tyskland (i dag Szczecin i Polen), var 532 norske jøder om bord, kvinner, barn og menn.
– Det var en del antisemittisme i Norge før krigen, og det ble forsterket av at NS markerte sin antisemittisme mer og mer under krigen.
– Drosjesjåfører kjørte, og politimennene som hadde fått i ordre å frakte folk ned til kaia så kanskje på seg selv som enkeltindivider som gjorde den jobben de ble fortalt. Men de var likevel del av det større tilintetgjørelsesmaskineriet som var satt i gang av den nazistiske okkupasjonsmakten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kulturen Norge mistet
Også flere mindre deportasjoner ble foretatt i slutten av 1942 og begynnelsen av 1943.
Fra Stettin ble Donau-fangene sendt med tog til Auschwitz, der de fleste, 346, ble drept i gasskammer etter ankomst. Resten ble tvunget til slavearbeid, og bare ni av fangene på Donau overlevde krigen.
– Alle tre leirene i Auschwitz hadde til formål at folk skulle dø. I leir 2 ble man drept med en gang, i leir 3 skulle man arbeides til døde.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAv de totalt 772 jødene fra Norge som ble deportert for tilintetgjørelse i løpet av andre verdenskrig, vendte 34 tilbake i live.
– Av de som kom tilbake var det bare unge menn i arbeidsfør alder som på mirakuløst vis overlevde arbeidsleiren, sier Kopperud.
– Leirene var «dødsleire», så det var ikke så mye annet som ventet fangene enn den sikre død.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ny bok navngir nordmenn i nazi-tjeneste
Enheter og mannskaper fra det nazifiserte Statspolitiet, germanske SS og fra det ordinære norske politi var ansvarlig for arrestasjonene og transport av personer med «J» i passet til Akershuskaia der M/S Donau lå. Først der overtok tyske mannskaper kommandoen over fangene. Gjennom blant annet denne innsatsen ble del av det norske statsapparatet involvert i Holocaust.
Politiinspektør Knut Rød, som var sjef for aksjonene, ble frifunnet etter krigen, fordi han hadde gjort et «gagnlig arbeid» for motstandsbevegelsen.
– Det er en skandale i norsk rettshistorie, og en sak som etter hvert har fått mye oppmerksomhet, sier Kopperud.
– I dag går politiet ut og beklager det norske politiets involvering noe som er fint. Dette er spesielt viktig da det ikke bare var snakk om nazistiske tjenestemenn som deltok, men også nordmenn uten nazistiske sympatier. Det er allikevel viktig å få understreket at Holocaust var initiert av det nazistiske Tyskland.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Politiet ber norske jøder om unnskyldning
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det var veldig få i Norge som i det hele tatt ble dømt for sin rolle i jødeaksjonen. En del ble dømt for «bistand til fienden» paragraf 86, men her ble deres eventuelle NS-medlemskap spesielt vektlagt. Jødedeportasjonene ble ofte, men ikke alltid, nedtonet.
Først i januar i år beklaget statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at norske borgere medvirket i arrestasjonene og deportasjonene av norske jøder.
Det skjedde på den internasjonale holocaustdagen, da Stoltenberg holdt tale på Akershuskaia.
Les også: Brutal film viser nazi-fanger i Nord-Norge etter krigen
Kulturminister Hadia Tajik og Oslos ordfører Fabian Stang holdt begge tale under markeringen av 70-årsdagen for deportasjonen mandag.
– Vi var på Akershuskaia nå i morges for å markere dagen, og det var veldig spesielt å stå midt i trygge Norge og vite at akkurat der ble 532 mennesker deportert til dødsleiren i Auschwitz kun fordi de var jøder, sier Kopperud.
Artikkelen fortsetter under annonsenMarkeringen fant sted mandag ved minnesmerket ved Akershuskaia, på dagen 70 år etter at M/S Donau la fra kai.
M/S Donau ble i utgangspunktet brukt til å frakte tyske tropper og materiell til og fra Norge. Skipet endte sine dager utenfor Drøbak i januar 1945. Da ble det senket av ti tidsinnstilte sprengladninger, festet til skroget av sabotøren Max Manus fra Kompani Linge og Roy Nielsen fra Milorg. I 1952 ble skipet hevet og hogget opp.
