Støre mener 22. juli-penger bør betales tilbake

– Hvis du spør meg, så mener jeg ja. Det er min personlige reaksjon. Hvis noen får penger de ikke har rett på, så bør man betale dem tilbake, sier Støre til NTB.

Kommunene fikk til sammen rundt 180 millioner kroner til helsefaglig oppfølging av mennesker som er berørte av terrorangrepene 22. juli i fjor. Men pengene kom ikke som øremerkede tilskudd, og de såkalte skjønnsmidlene er ikke rapporteringspliktige.

Derfor er Støre usikker på om pengene kan kreves tilbakebetalt.

– Hvor vidt dette lar seg gjennomføre, må vi ha en dialog med Kommunaldepartementet om. Men her ligger det også en liten dose anstendighet, sier helseministeren.

– Tatt opp tre ganger

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli opplyste under tirsdagens stortingshøring at flere norske kommuner har mottatt penger til oppfølging av terrorofre, uten å ha noen direkte berørte å bruke pengene på.

– Jeg har tatt opp dette spørsmålet med statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ved tre forskjellige anledninger gjennom det siste året. Ingenting har skjedd, sier Beate Vatndal i Støttegruppen til NTB.

Hun understreker at Støttegruppen ikke ber om å få disse pengene, men viser til at 70 prosent av de berørte fortsatt sliter og har behov for hjelp.

– Det er enormt store summer som flyter rundt. Pengene ble gitt med klare føringer. Da skal de ikke brukes til noe helt annet, sier Vatndal.

Blant kommunene som har mottatt penger uten å ha behov for det, er Larvik. Ordfører Rune Høiseth (Ap) har ikke oversikt over hva pengene er brukt til og medgir at de kunne ha blitt sendt tilbake.

– Det ble ikke gjort. Dessverre kan jeg si nå i etterkant. Det var ikke noe tema, sier Høiseth.

Les også: Støttegruppen: - Svikt over hele linja

Forsvarer pengeformen

Støre mener det var riktig å betale ut skjønnsmidler til kommunene. At det hastet å hjelpe, er hovedargumentet.

– Det ville ta tid å lage detaljerte retningslinjer og øremerkinger, sier han.

Helseministeren beskriver det som «uheldig og ikke tilsiktet» at enkelte kommuner mottok midler uten å ha behov for det.

– Jeg kommer nå til å ha møter med Helsedirektoratet, Kommunaldepartementet og styret i Støttegruppa for å få klarhet i hvilke kommuner dette dreier seg om, sier han.

En oversikt over hva midlene har gått til, er nettopp hva Støttegruppen har etterlyst.

– Min oppfordring til kommunene er å vise maksimal åpenhet om det som er gjort. Det er i alles interesse, sier Støre.

Les også: Kommisjonsleder: - Viktigere å lære enn å plassere ansvar

Mangelfull oppfølging

Støttegruppa beskrev et høyst sammensatt bilde av den helsefaglige oppfølgingen i kommunene under tirsdagens høring. Mange steder fungerte det utmerket, andre steder ikke.

– Det er gjort veldig mye bra arbeid i en situasjon som vi ikke kunne forvente at mange i helsevesenet hadde god trening i å håndtere. Hendelsen var unik i alle sammenhenger.

Les også: Frivillige kritiske til politiets treghet 22. juli

– Samtidig må vi erkjenne at situasjonen ikke har vært like godt løst overalt og at oppfølgingen er mangelfull enkelte steder. Det er noe vi må lære av, sier Støre.

Han viser til at Helsedirektoratet er i gang med å gjennomgå rapporter fra intervjuer med pårørende, overlevende og etterlatte.– Helsedirektoratet lagde en faglig god veileder for dette arbeidet. Om den enkelte kommune eller bydel har folk og kapasitet og erfaring til å omsette veilederen i praksis, er et annet spørsmål, sier han.