Presset etter bruddet med bøndene på hjemmebane: Lars Peder Brekk (Sp) dropper FN-toppmøtet om miljø og utvikling, Rio+20. Foto: Thomas Vermes.
Melder avbud til Rio+20:Brekk dropper FN - skal berge forholdet til norske bønder
Landbruksministeren har invitert andre til ministermøte under Rio+20, men kommer ikke selv. I stedet vil han berge forholdet mellom ham, regjeringen og bøndene etter bruddet i jordbruksoppgjøret her hjemme.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
To toppmøter i Rio
FN avholdt sitt aller første toppmøte om miljø i Stockholm i 1972.
Earth Summit, Jordas Toppmøte, ble så arrangert som FNs konferanse om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i juni 1992.
Rundt 20.000 delegater, organisasjoner og aktivister strømmet til.
Rio+20: 20 år etter gjør FN nok et forsøk på å sette miljø og utvikling på dagsordenen igjen, ved å arrangere et nytt Rio-toppmøte 20. - 22. juni 2012.
Regjeringen vil fredag vedta en kongelig resolusjon om hvem som skal være med i den norske delegasjonen til FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio 20. - 22. juni.
Der vil ikke landbruks- og matminister Lars Peder Brekks (Sp) navn figurere, trass i at han har tatt initiativet til et ministermøte på Rio+20-konferansen.
Der er temaet ett av Norges prioriterte saker: Sikring av planteressurser som skal til for dyrking av framtidas mat.
En rekke landbruksministre med den brasilianske i spissen, har allerede sagt ja til å komme. Men verten uteblir altså.
Vil overbevise regjeringen
I stedet vil Brekk bruke tida på å bedre forholdet til bøndene etter det for Senterpartiet smertefulle bruddet med landbrukets organisasjoner i årets jordbruksoppgjør.
- Og så skal jeg sammen med landbrukets organisasjoner skape økt forståelse for økte inntekter til bonden - også innad i regjeringen, sier Brekk til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Parkerte traktorene i protest mot regjeringen.
- Utfordringer nok hjemme
- Vi har jo planlagt et høynivåmøte under Rio+20. Men jeg har nok utfordringer her hjemme, sa Brekk da han sammen med utviklingsminister Heikki Holmås (SV) torsdag briefet pressen foran Rio+20-møtet.
Men behandlingen av jordbruksoppgjøret er avsluttet uka før Rio+20-toppmøtet.
14. juni vil regjeringspartiene banke gjennom et lavest mulig tillegg i landbrukets innteksmuligheter i Stortinget.
Det skjer som statens reaksjon på at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for første gang på 12 år samlet brøt forhandlingene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Det er ikke bare Kennelklubben som driver dressurkurs.
Skal ut og snakke
- Kunne du ikke reist til Rio+20 uka etter at Stortinget er ferdig med jordbruksoppgjøret?
- Jeg hadde tenkt å dra og har planlagt arrangementer i Rio. Men situasjonen i og med jordbruksavtalen er at jeg skal ut og snakke med folk, jobbe videre med hvordan vi skal løse en del av de utfordringene etter bruddet, sier Brekk til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Jeg vil ut i landet og snakke, lytte og diskutere hvordan vi skal jobbe i fellesskap med næringa for å skape økt forståelse for økte inntekter til bonden, forteller han.
- Har du behov for å skape økt forståelse for bøndenes inntektsbehov også innad i regjeringen?
- Ja, vi har behov for å jobbe både hos regjeringskollegene og ute i samfunnet, slår Lars Peder Brekk fast.
Ulik forhandlingsrett?
Mens samtalen pågår, streiker offentlig ansatte. Dersom det ikke oppnås enighet mellom staten og de fagorganiserte, går lønnsstriden til en lønnsnemnd. Der vil en ny tariffavtale, som et kompromiss mellom krav og tilbud, bli vedtatt.
- Derimot vil dere gi bøndene det aller første, og lave utgangstilbudet staten kom, som reaksjon på at de brøt forhandlingene. Skjønner du det dersom bøndene blir bitre over en slik forskjellsbehandling?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Prinsippene er lagt fast i Hovedavtalen som landbruket er kjent med, svarer Brekk.
- Det står jo ingenting i Hovedavtalen om at staten skal gi minimumstilbud ved brudd?
- Dette har vært forankret i sedvane siden den nye hovedavtalen kom på plass i 1992. Næringa vet nøyaktig hva som skjer når de ikke vil forhandle, sier landbruksministeren.
