Stoltenberg bremser veireform

Siste parti i rekken av forslagsstillere er Venstre. Partiet ønsker å gripe til statsgaranterte obligasjoner, slik Einar Gerhardsen gjorde under gjenreisningsarbeidet etter krigen.

Budsjettreform, egne utbyggingsselskaper, prosjektfinansiering og offentlig-privat samarbeid er forslag som fremmes av andre partier.

Hensikten er den samme: Å hente penger til vei- og baneprosjekter utenom de årlige statsbudsjettene, noe som skal sikre bedre framdrift og større langsiktighet.

Bare Arbeiderpartiet holder igjen. Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen nekter plent å ta penger til vei og bane ut av statsbudsjettet.

Sier nei

– Det har alltid vært fristende å slippe å ta valg, sa Stoltenberg til Aftenposten under regjeringens budsjettkonferanse på Jevnaker nylig.

I høst framførte Stoltenberg samme budskap fra Stortingets talerstol. Frp-leder Siv Jensen ville høre regjeringssjefens syn på Senterpartiets forslag om å skille mellom driftsutgifter og investeringer.

– Det er ikke nytt at Senterpartiet mener vi skal ha en annen måte å budsjettføre veibevilgninger på. Det mente Senterpartiet i 2005 og 2009. Begge ganger kom regjeringen til en annen konklusjon, sa statsministeren og viste til erfaringene fra gjeldstyngede Hellas.

Les også: Spetalen ville bli samferdselsminister

– Det er mye enklere å ha oversikt over hvor mye penger du bruker, hvis du har det på statsbudsjettet – enn om du ikke har det på statsbudsjettet. Blir den totale pengebruken for stor, kan vi få økte renter og problemer i industrien og næringslivet.

Ap alene

Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt at ulike typer for finansiering av samferdselsprosjekter skal vurderes, men i øyeblikket framstår partiet som det mest konservative.

Regjeringspartiet SV vil for eksempel ha et eget utbyggingsselskap for jernbanen samt et statlig fond som skal sikre finansiering.

– Nye motorveier finansieres med bompenger, Avinor bygger nye rullebaner med statsgaranterte lån, mens jernbanen er prisgitt de årlige statsbudsjettene. Dermed mister vi det lange perspektivet, sa SVs transportpolitiske talsmann Hallgeir Langeland til NTB i februar.

Les også: - Dagens infrastrukturøkonomi er meningsløs

Også KrF og Høyre har tatt til orde for nye finansieringsformer.

– Når pengene til vei- og baneprosjekter settes av over statsbudsjettet, er det alltid en fare for at planlagte investeringer skyves på fordi man trenger penger til noe annet og mer presserende, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Åpner for endringer

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har sagt at diskusjonen om alternative finansieringsformer vil bli en viktig del av regjeringens nye nasjonale transportplan.

– Vi har satt i verk to prosjektoppdrag som nettopp tar for seg erfaringer med prosjektfinansiering. Vi avventer konklusjonene som skal komme i løpet av våren. Så skal vi ha en grundig drøfting, sa Kleppa til NTB etter en runde om temaet i Stortingets spørretime i februar.

Les også: Kleppa lovet for mye

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen mener diskusjonen om ny samferdselsfinansiering bør munne ut i en endret handlingsregel for oljepengebruk. Frp vil fremme et slikt forslag for Stortinget over påske.

– Det er fornuftig å skille mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet. Vi bør bruke litt mer oljepenger nå til å fjerne flaskehalser i økonomien. Det vil vi tjene på over tid, sier han.

Les også: Her havner veimilliardene

Les flere nyheter her