DatalagringsdirektivitetDLD må utsettes – igjen

Leif Hamnes - TekniskUkeblad.no

22. mars 2012 17:48 – Oppdatert 22. mars 2012 17:49

OPPRINNELIG MOTSTANDER: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas holdning til datalagringsdirektivet kan best illustreres med at hun som ansvarlig statsråd overlot til justisministeren å presentere regjeringens ja-forslag i fjor. Nå holder hun i tømmene for å implementere direktivet, men misser nok en frist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke helt uventet slapp myndighetene opp for tid til å implementere datalagringsdirektivet (DLD) innen Stortingets frist 1. juli.

Leif Hamnes - TekniskUkeblad.no

22. mars 2012 17:48 – Oppdatert 22. mars 2012 17:49

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er saken

EUs datalagringsdirektiv (DLD) ble i april i fjor, etter en årelang og sterkt polarisert debatt, vedtatt implementert i norsk lov av et stortingsflertall bestående av Ap- og Høyre-representanter.
Direktivet pålegger seks måneders lagring av trafikkdata fra teletjenester, og er vedtatt innført (etter utsettelser) i Norge senest 1. juli.
I det endelige stortingsvedtaket om DLD ble det lagt overraskende spesifikke – og temmelig særnorske – føringer for sikkerhetskrav: – Teleselskapene skal ikke selv ha tilgang til dataene i sin kommersielle virksomhet. – Kryptering av data – Autorisering av personell som skal behandle dataene – Sporbarhet av uthentede data – Identitets- og adgangskontroll til lagringslokaler – Fysisk sikring av disse lokalene – Elektronisk sikring/brannmur
I februar anbefalte et enstemmig regjeringsutnevnt utvalg at staten burde ta brorparten av regningen, trolig hentet fra Justisdepartementets budsjett. Dette gjelder også framtidige driftskostnader.
Hvor store kostnadene blir, er foreløpig bare gjetning, men utvalget gikk langt i å fastslå at de særnorske reglene utgjør en betydelig andel av den endelige prislappen.
Noen stusser kanskje på at regningen for DLD-lagringen varierer innad i EØS-området fra ytterpunktene null til full statlig støtte – i hvert fall dem som husker at DLD i sin tid gjennom Irland-dommen ble juridisk forankret i EØS nettopp av hensynet til like konkurranseforhold i europeisk telebransje.
Til dette bemerker utvalget at de sentrale signalene fra EU på dette punktet peker i retning av statlig fullfinansiering på sikt.

Stortinget gjorde sitt omstridte ja-vedtak 4. april i fjor, og direktivet skulle etter planen ha blitt innført 1. april neste år.

Etter først å ha blitt utsatt til 1. juli, må fristen nå skyves på igjen, går det fram i et høringsbrev Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet i fellesskap har sendt ut i dag.

Frist for innspill på modellene er 19. april, 2012.

Den besværlige regningen

Det er selvsagt spørsmålet om hvem som skal ta regningen som har bydd på mye av hodebryet.

Les også: Han bestemmer prislappen på datalagringsdirektivet

– Departementenet tar sikte på å sende lovforslag om kostnadsfordelingsmodell på høring i løpet av sommeren 2012. Det vil ikke være mulig å få på plass regler for kostnadsfordeling innen 1.j uli 2012 og ikrafttredelsestidspunktet for reglene om datalagring vil derfor bli forskjøvet, heter det i brevet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I februar la et eksternt utvalg fram rapporten "Forslag til kostnadsmodell i forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet", hvor seks ulike kostnadsdelingsmodeller ble beskrevet – med en enstemmig anbefaling på kjøpet (se fakta).

Kort fortalt mente utvalget at staten burde ta brorparten av regningen. Tross denne hovedkonklusjonen, har raporten (i relative termer) gått medhårs og i ekspressfart gjennom forvaltningen, igjen på grunn av tidspresset.

Og det er disse spørsmålene telebransjen og andre relavante aktører nå skal gi sine innspill på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidspresset avgjorde

Da samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) tok imot kostnadsfordelingsrapporten 1. februar, fastholdt hun 1. juli som deadline for implementering – samtidig som alt av kroppsspråk og subtile hint pekte i retning av at det ville bli svært, svært krevende å rekke fristen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få vil derfor være sjokkert over dagens melding.

Forsinkelsene skyldes først og fremst at ulike aktører har vært tvunget til å sette i gang prosesser parallelt som strengt tatt var gjensidige avhengig av hverandres premisser for å komme videre.

Ikke minst gjaldt dette utvalget som skulle se på kostnadene, som rett og slett måtte melde pass.

Les også: Datalagringsdirektivet: Aner ikke hva det vil koste

Heller ikke Datatilsynet har hatt noen enkel jobb:

– Usikkerhetsfaktoren er at vi ikke vet hva som kommer til å stå i forskriften. En mer korrekt rekkefølge ville vært å vente på lagringsforskriften fra Samferdselsdepartementet (ført i pennen av PT, journ. anm.) som spesifiserer hva som skal lagres og av hvem, eksempelvis når det gjelder lokasjonsdata, sa Datatilsynet-direktør Bjørn Erik Thon til TU i februar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny ferdigdato: Ukjent

PT-forskriftene er nå ute, og Datatilsynet har tidligere uttalt et mål om å rekke påsken.

Dermed er det kostnadsberegning og valg av modell som blir den siste bøygen, og som tvinger implementeringen ut over høsten. Noen ny dato har (klok av skade, muligens) departementene ikke satt.

– Det er nødvendig med en oversikt over de totale kostnadene som implementeringen av direktivet medfører, før en tar stilling til modell, uttaler samferdselsminister Kleppa i dag per pressemelding.