EU-domstolen med uttalelse:

EU kan presse Norge til å gi stipend til utlendinger i utlandet

Ny EØS-sak: Kunnskapsminister Tora Aasland kan bli tvunget til å betale utenlandsstipend til EØS-borgere i utlandet. Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX
Ny EØS-sak: Kunnskapsminister Tora Aasland kan bli tvunget til å betale utenlandsstipend til EØS-borgere i utlandet. Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX

Forskningsminister Tora Aasland må trolig gi stipend til utdanning i utlandet for borgere fra alle 27 EU-land - uten krav til botid i Norge. Det går fram av en fersk uttalelse fra EU-domstolen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske skattebetalere risikerer i framtiden å måtte betale stipender til tyske studenter i Spania.

Dette er bare ett eksempel på hva som kan bli resultatet av en uttalelse fra EU-domstolen i forrige uke.

EØS-avtalen ser nå ut til å tvinge kunnskapsminister Tora Aasland til å åpne lommeboka på vidt gap for utenlandske EØS-borgere som skal studere utenfor Norden.

I dag kan for eksempel en latvier, bulgarer eller belgier få stipend fra Norge for å studere i land utenfor Norden. Men da må de ha bodd minst to av de siste fem årene her i landet.

Men forrige uke slo generaladvokaten ved EU-domstolen fast at et tilsvarende krav til botid som Nederland har, er i strid med EUs regler for fri flyt av arbeidskraft.

En effekt vil altså kunne være at en student fra for eksempel Tyskland vil kunne studere i et annet EU-land med norsk stipend.

Ulovlig krav til botid

Nederland krever i dag at utlendinger som skal ha stipend til å studere i andre land, må ha bodd i Nederland i minst tre av de siste seks årene.

Men generaladvokatens innstilling, som vanligvis følges av dom ved EU-domstolen, er at et slikt bokrav er en uforholdsmessig stor hindring for fri flyt av arbeidskraft.

Les generaladvokatens pressemelding.

Norge neste?

ABC Nyheter er kjent med at norske myndigheter i to år har vært bekymret for saken som har versert for EU-domstolen.

I mars 2010 sendte Utenriksdepartementet varsko til Kunnskapsdepartementet om saken som EU-kommisjonen hadde reist for domstolen.

Samme år begynte også overvåkingsorganet ESA, som skal påse at Norge følger EUs regler, å interessere seg for den pågående rettssaken. Det begynte dermed å brenne under statsbudsjettets post for utdanningsstipender her i Norge også.

Håper i det lengste

- Den norske ordningen med utdanningsstøtte til utdanning i utlandet bidrar til å sikre at arbeidslivet får tilgang på arbeidskraft med internasjonal kompetanse, sier fungerende avdelingsdirektør Ellen Smogeli i Kunnskapsdepartementet likevel til ABC Nyheter.

- Vi mener at et vilkår om at en person må ha bodd i Norge i minst to av de siste fem årene før han eller hun kan motta lån og stipend til utdanning i utlandet, er viktig for å oppnå dette formålet.

- Vilkåret sikrer at den som mottar støtte har en reell tilknytning til Norge, og det er mer sannsynlig at den oppnådde kompetansen blir brukt på arbeidsmarkedet i Norge, sier Smogeli.

Var bekymret

- Kunnskapsdepartementet mener at de norske vilkårene som skal sikre tilknytning til Norge ikke strider mot EU/EØS-retten, sier hun.

Det begrunner hun med at generaladvokaten er enig i at sosiale formål er et legitimt hensyn for slike regler.

18. mars 2010 skrev Smogeli en mer bekymret epost til Utenriksdepartementet:

«Jeg antar at UD også har fått informasjon om denne saken som Kommisjonen reiser mot Nederland? Den er parallell med en sak som ESA i perioden 2004-2007 hadde informasjonsutveksling med Norge om, med de samme argumenter som Kommisjonen nå bruker. Saken ble lagt bort av ESA sommeren 2007 med begrunnelse at rettstilstanden var uavklart, og at ingen land med tilsvarende vilkår hadde blitt møtt med reaksjoner.

Jeg antar at Norge er interessert i å uttale seg i saken, siden vårt vilkår om botid i Norge forut for utdanningen i prinsippet er det samme som Nederland har, og siden det er vanskelig å se for seg en ordning med støtte til utdanning i utlandet uten dette vilkåret.»

Nektet Norge å uttale seg

I mai 2010 søkte regjeringen om å få intervenere, legge fram sitt syn, for EU-domstolen. Men i oktober 2010 avslo domstolen å ta imot innspill fra Norge.

EU hadde i mellomtida strammet inn på retten EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein har til å intervenere i saker for EU-domstolen.

Heretter kan ikke Norge uttale seg i strid mellom EU-organer, bare når EU-statenes domstoler ber ber om rådgivende fortolkninger av EU-traktaten fra EU-domstolen.

Denne innskrenkingen uttrykte EUs EØS-partnere bekymring over i et møte i EØS-komiteen i desember 2010 - uten å få gehør.

Artikkelen er oppdatert med epost fra Smogeli.

Les flere nyheter.

Personvernpolicy