BILLIGERE: Prisen på kvoter for å slippe ut mer klimaforurensning er nå på sitt laveste nivå siden 2008. Foto: Colourbox.
Klimakvoter i EU:Prisen på klimautslipp i EU er redusert med 70 prosent
Nå koster klimakvoter 8 euro tonnet, mot 30 euro i 2008. Ekspertene venter lav pris på utslippskvoter i EUs marked også i 2012.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Slik er EUs klimakvotesystem:
EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.
EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.
En ny klimaavtale skulle etter planen bli vedtatt i København desember 2009. Det mislyktes, og forhandlerne kom ikke langt på neste toppmøte i Mexico i 2010 heller.
Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.
El-produksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.
Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.
Les om kvotesystemet hos Klima- og forurensningsdirektoratet Klif.
Finanskrise ser ut til å være et effektivt virkemiddel mot klimautslipp:
Det gir seg tydelig utslag i prisen på klimakvoter i EUs klimakvotesystem ETS. Der må forurensende industri kjøpe klimakvoter dersom de vil slippe ut mer enn de har fått utdelt kvoter for.
Prisen på disse klimakvotene på markedet som Norge også har sluttet seg til, er falt fra 30 euro på toppen i 2008, til 8 nå, påpeker Endre Tvinnereim på nettstedet Energi og Klima.
Tvinnereim er daglig leder for Bergen Program on Governance and Climate ved Uni Rokkansenteret.
Mindre produksjon
– Dette er delvis et resultat av at EU sliter økonomisk. Etterspørselen etter strøm, stål og sement faller, og derfor ser det ut til at det skal brennes mindre kull, olje og gass i årene fremover, forklarer Tvinnereim.
Les også: Regjeringspartiene tviholder på å kjøpe klimatiltak ute
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSer lyspunker også
Tvinnereim framholder at det viktigste som skjedde i karbonmarkedene i 2011, var at Australia vedtok en føderal CO2-pris som gjelder fra juli 2012.
– Ellers bør det nevnes at California i løpet av 2011 ble klare til å sette i gang sitt eget kvotehandelssystem i 2013, og at de sannsynligvis får selskap av Ontario og Quebec. I nordøst-USA begynte de ni RGGI-delstatene å diskutere strengere utslippsmål i kvotehandelssystemet de har hatt siden 2009, skriver han.
Les også: Klimaforsker håner politikerne for troen på klimakvoter.
