DØDSBRANN: En 20 år gammel kvinne mistet livet i Holmestrand da det begynte å brenne i boligen 1. april 2007. Kvinnen er en av 707 personer som har omkommet i dødsbranner de siste elleve årene. Foto: Scanpix
Her skjedde dødsbrannene:707 døde i brann
Det er fire ganger så stor fare for å dø i brann i Finnmark som i Hordaland. Se kart over alle dødsbrannene i Norge de siste elleve årene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Åtte av ti personer omkommer i egen bolig. De som bor i blokk/leilighet og enebolig er mest utsatt.
- En av tre branner oppstår i stua. Soverommet er nummer to på lista.
- Menn dominerer dødsbrannstatistikken og eldre over 70 år er spesielt utsatt.
- 60 prosent av dødsbrannene skjer i vinterhalvåret.
Fra 2000 til 2010 har 707 mennesker omkommet i brann i Norge. Til sammenligning tilsvarer det alle som bor i Rømskog kommune i dag.
ABC Nyheter har innhentet statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for alle dødsbrannene i Norge fra 2000-2010.
Informasjonen har vi samlet i kartet under. Ved å klikke deg frem i kartet kan du se hvor det brant, når det brant, årsaken til brannen og hvor stort skadeomfanget ble.
659 av personene døde i boligbrann, mens 49 døde i andre typer branner.
Les en av historiene bak tallene: Brannmann mistet moren sin i brann
Finnmark topper dødsstatistikk
Statistikken er spesielt dyster for Finnmark sin del. Justert for folketall er dette fylket der flest omkommer i brann. Med hele tre døde i snitt hvert år har det nordligste fylket nesten dobbelt så mange branndøde som Vestfold, fylket som kommer nest dårligst ut.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under kartet
Forskjellen blir enda større når man sammenligner med Hordaland, som med 0,75 branndøde årlig kommer best ut i statistikken. Akershus, Vest-Agder og Oslo følger like bak, viser tallene fra DSB i perioden 1997-2009.
Spredt bebyggelse og lengre avstand til brannvesenet, er neppe hele forklaringen på at så mange liv går tapt i de nordnorske fylkene, ifølge Tor Suhrke, avdelingsdirektør i DSB.
- Vi tror egentlig ikke at avstand til brannstasjon har så stort betydning i forhold til å redde liv. Det er nemlig veldig sjelden at brannvesenet redder menneskeliv i forbindelse med boligbranner, det skjer bare i de store byene. Ellers er det basert på at folk redder seg selv ved å få et tidlig varsel og å komme seg i sikkerhet, forteller Suhrke til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Vestlendinger er mer påpasselige
Han tror derimot at holdninger er avgjørende.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Holdninger til brannsikkerhet kan variere fra landsdel til landsdel. Vi har over flere år sett at vestlandsfylkene har hatt gunstigere frekvenstall for branndøde. Det kan ha med forskjeller i lynne å gjøre i forhold til å være ordentlig, påpasselig og å ikke ta risiko, sier Suhrke.
- Dessuten er det en større andel av befolkningen som røyker i nordligste fylkene enn på Vestlandet. I og med at røyking er en hovedårsak til branner som tar liv, så kan det være en faktor.
Klimatiske forhold spiller også inn ved at nordlendingene holder seg mer inne i mørketiden, bruker stearinlys og fyrer hyppig ovnen, ifølge Suhrke.
Han understreker at DSB ikke har gjort særskilte undersøkelser for å finne forklaringer på de geografiske forskjellene, men at han uttaler seg på bakgrunn av inntrykk fra andre undersøkelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Kunne vært unngått
Siden begynnelsen av 90-årene har det gjennomsnittlig omkommet 64 personer årlig i brann. Verst var det i 2008 da 82 personer døde. Så langt i år har 42 personer mistet livet i brann.
De siste ti årene har det i snitt omkommet 64 personer i brann hvert år. Grafikk: Bjørn Roll Richardsen. Klikk på bildet for større versjon.
- De fleste brannene oppstår på grunn av menneskelig atferd. Veldig mange av dødsbrannene kunne derfor vært unngått med enkle tiltak, som verkende er krevende eller kostbare, sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet hele topper seg i juleuka, hvor det er rundt 2,5 ganger overhyppighet av dødsbranner sett i forhold til resten av året.
- Desember er den desidert verste brannmåneden. Det har sammenheng med at man fyrer og bruker mer tid innendørs enn andre deler av året. Veldig mange branner er forårsaket av åpen flamme som levende lys, fyr på peisen og sigaretter, sier Kalheim.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlkohol og matlaging
Lørdag og søndag er de farligste dagene i uka når det gjelder faren for dødsbranner. 45 prosent av brannene som tar liv oppstår også på tidspunkt når de fleste sover. Risikoen topper seg mellom klokka 4 og 5 på natta, viser statistikken.
45 prosent av dødsbrannene skjer om natten. Grafikk: Bjørn Roll Richardsen. Klikk på bildet for større versjon.
Da 40 politirapporter av dødsbranner ble gjennomgått av SINTEF, viste det seg at promille er involvert en meget stor andel av tilfellene med komfyrbranner. Unge menn er overrepresentert i disse dødsbrannene som skjer på nattestid i helgene.
- Et typisk tilfelle er en alkoholpåvirket ung mann som skal lage seg mat hjemme etter en fest eller tur på byen. I tillegg er det slik at en fungerende røykvarsler ofte ikke redder liv når alkohol er inne i bildet, sier Suhrke.
