KAN IKKE GI OPP TROEN: Regjeringens miljøpolitikere holder fast på å kjøpe klimatiltak i utlandet - også uten en internasjonal klimaavtale. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Trass varsko fra CICERO-direktør:Regjeringspartiene tviholder på å kjøpe klimatiltak ute
Regjeringen vil fortsatt godskrive kjøp og salg av klimakvoter i utlandet på Norges klimaregnskap - også når verden blir stående uten en internasjonal klimaavtale.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kyotoprotokollen som forsvinner:
Drama i Durban: Det ser ikke ut til at klimaforhandlerne i Durban, Sør-Afrika, vil komme til enighet om å forlenge Kyotoprotokollen, som utløper i 2012. Dermed vil verden bli stående helt uten en internasjonal klimaavtale.
I henhold til Kyotoavtalen har hvert enkelt industriland tallfestede utslippsforpliktelser å forholde seg til. Disse varierer fra 8 prosent reduksjon til 10 prosent økning av utslippene for perioden 2008-2012 i forhold til 1990.
Protokollen åpner for at land kan innfri sine forpliktelser ved bruk av tre ulike fleksible mekanismer:
- Felles gjennomføring (Joint Implementation). Det er mulig å oppnå kreditter for investering i utslippsreduserende prosjekter i land som har forpliktelser
- Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism). Det er mulig å oppnå kreditter for investeringer i prosjekter i u-land som ikke har forpliktelser.
- Internasjonal kvotehandel som innebærer kjøp og salg av utslippsreduksjoner (Emissions trading).
Kilde: Miljøstatus.
Gårsdagens advarsel fra direktør Pål Prestrud i CICERO senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, preller av på regjeringspartienes klimapolitikere.
Regjeringen fastholder at Norge innen 2020 skal framstå med minus 30 prosent i klimautslipp - ved hjelp av kvotekjøp i utlandet.
Til sammenlikning hadde landet i 2010 økt sine klimautslipp med 7,2 prosent siden 1990.
Høyre med forbehold
Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup har derimot mistet troen på oppkjøp av klimautslipp i utviklingsland, som så trekkes fra norske utslipp på hjemmebane.
EUs kvotehandels-system som Norge er med i, tror han fortsatt vil virke.
- Systemene vil ikke fungere
- Uten en internasjonal klimaavtale må vi bare innse at vi ikke får noe særlig velfungerende system i verden for handel med klimakvoter i EU, og godskriving av klimatiltak man investerer i u-land, sa klima-eksperten Pål Prestrud derimot i går.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIngen aktør da kan gjøre noe effektivt, fordi prisen blir så høy at næringslivet blir utkonkurrert. Og i u-land er virkningene på utslipp ukontrollerbare, er hans resonnement.
Les: Håner politikerne for troen på klimakvoter.
- Laget for å kutte
- Systemene er jo laget for å kutte klimagasser.
Det er svaret Erik Solheims politiske rådgiver Audun Garberg (SV) kommer med, når ABC Nyheter ber om en kommentar til Prestruds kritiske vurderinger.
- Det er klart veldig bekymringsfullt hvis verden blir stående uten en klimaavtale. Men det må ikke redusere Norges ambisjoner for kvotekjøp. Det vil være dårlig for miljøet og muligheten for å få til en framtidig klimaavtale, sier Garberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- U-landa er uansett veldig ivrige å videreføre den grønne utviklingsmekanismen, CDM, sier Garberg til ABC Nyheter på telefon fra Durban.
Garberg vil heller ikke avskrive at det kan bli en forlengelse av verdens eneste eksisterende klimaavtale, Kyotoprotokollen, som oppheves om ett år.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: EUs klimakommissær ser begrensning.
Tror på kvoter uansett
- Tror du i motsetning til Prestrud på at investeringer i tiltak i u-land reduserer klimautslipp, selv om u-land ikke har noen begrensning i hvor mye de kan slippe ut?
- De landa vi kjøper utslippsrettigheter fra, har jo ikke tak for utslipp nå heller. Der blir det ingen endring. Men jeg tror det har virkning, svarer Garberg.
Han hevder at kvotesystemet i EU allerede presser ned utslippene, og at det vil presse utslippene ytterligere ned i årene som kommer.
Les også: El-tog må betale, diesel går fri.
- Vi må ikke gi opp tanken
- Vi må ikke gi opp tanken om å få opp det globale rammeverket, sier Arbeiderpartiet energi- og miljøpolitiske talskvinne Eirin Sund.
- Jeg er enig med Prestrud i at det er en kjempeutfordring at vi ikke har globalt rammeverk på plass. Men jeg er ikke enig i at vi ikke skal gå videre med kvotehandel, fortsetter Sund.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Betyr det at du tror kvotehandel vil redusere utslippene også uten en Kyotoprotokoll etter 2012?
- Vi må ha tro på det vi holder på med, men dette er utfordrende og vanskelig, slår Sund fast.
- Prestrud kan ha rett, men...
Lederen av Stortingets energi- og miljøkomité, Erling Sande (Senterpartiet), gir Pål Prestrud rett:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Problemstillinga hans er relevant fordi enhver klimaavtale synes å være langt fram, sier Sande til ABC Nyheter, på telefon fra Durban.
- For norsk politikk er det sånn at man har satt offensive mål for kutt i CO2 innenlands. På den nasjonale arena har Sps linje hele tida vært at vi skal gjøre ting hjemme, sier Sande og legger til:
- For oss har kvotehandel vært et supplement. Det Prestrud sier, støtter opp under det alle partier utenom Frp sier, at det er viktig å ta nasjonale kutt.
Hva er alternativet?
- Offisielt er kvotehandel i EU og u-land en viktig del av norsk klimapolitikk. Må det revurderes?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Utfordringa er: Hva er alternativet? Det er krevende å få til større del av kuttet hjemme, enn det klimaforliket legger opp til.
- Bør regjeringen da redusere målet?
- Vi kan ikke si i klartekst at kvotehandel ikke har noen virkning. Vi bør enda en stund holde på denne modellen som vi har vedtatt. Jeg tror det er viktig at vi er med og opprettholder systemene vi har for globalt klimaarbeid.
- En annen grunn er at også en del u-land etter klimatoppmøtet i København meldte inn nasjonale ambisjoner for klimakutt. Forutsatt at de landene har nasjonal politikk for klimautslipp, kan den grønne mekanismen CDM ha en klimaeffekt, mener Sande.
- EU-systemet bra, FN-systemet ikke
Hva mener så Høyres Nikolai Astrup om at Pål Prestrud avskriver kvotehandel som virkemiddel av betydning for å få ned klimautslipp, så lenge det ikke er noen internasjonal klimaavtale på plass?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
- Jeg tror vi må skille mellom kvotesystemet i EU, ETS, som fungerer, og det kvotehandelssystemet som FN administrerer gjennom den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Der er klimagevinsten langt mer usikker. Der vil jeg gi Prestrud rett i at det er grunn til å se på effekten, sier Astrup.
For lav pris på utslipp nå
- Både Prestrud og EUs egen klimakommissær Connie Hedegaard har sagt at det europeiske kvotehandelssystemet ETS blir begrenset av hensyn til den globale konkurranseevnen, og fare for at industri flytter ut. Det gir for lav pris på karbonutslipp. Tror du likevel at ETS vil få ned klimautslipp noe særlig?
- Prisen nå er for lav til å utløse tilstrekkelige tiltak. Blir prisen for høy, risikerer vi bare at virksomhetene flytter til andre land. Men Europa tåler noe høyere priser i kombinasjon med færre tilgjengelige kvoter og andre incentiver, som for eksempel støtte til utvikling og implementering av ny miljøteknologi, svarer Astrup.
Artikkelen fortsetter under annonsen...men virker godt likevel
- Hvor stor tro har du på reelle klimavirkninger av EUs kvotehandel uten noen internasjonal klimaavtale, fram mot 2020?
- Det europeiske kvotemarkedet har allerede bidratt til lavere utslipp i Europa, og fra 2013 vil halvparten av norske utslipp vil være omfattet av dette markedet, sier Astrup.
- Jeg har god tro på at det vil ha effekt i fremtiden. For eksempel på flytrafikk innenfor EU. Kvotemarkedet vil være et incentiv til å kutte utslipp og utvikle ny teknologi. Men det er ingen tvil om at kvotemarkedets store svakhet er at det er regionalt i stedet for globalt, fastslår Høyre-politikeren.
