Mektige Katla rumler, eksperter frykter utbrudd

Katla er dekt av Mýrdalsjökull. Foto: Wikimedia Commons.
Katla er dekt av Mýrdalsjökull. Foto: Wikimedia Commons.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksperter forteller om økt aktivitet i den islandske storvulkanen Katla. Et utbrudd vil få fjorårets asketrøbbel til å blekne, og selv sindige islendinger gruer seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Vulkansk aktivitet på Island
* Island ligger over et såkalt varmepunkt på Den midtatlantiske ryggen, som danner grensen mellom Den eurasiske og Den nordamerikanske kontinentalplaten. Et varmepunkt er et område med stor vulkansk aktivitet over mange millioner år. Dette er årsaken til at øya i det hele tatt eksisterer.


* Øya har rundt 130 vulkanske fjell, hvorav 18 har hatt utbrudd siden bosetningen av Island begynte på 800-tallet.

* Sist gang en større bosetning måtte evakueres, var fra Vestmannaeyjar i 1973.

* I april 2010 førte et utbrudd i vulkanen under Eyjafjallajökull til at flytrafikken over det meste av Europa ble lammet.

* Det seneste utbruddet var i mai i år i Islands mest aktive vulkan Grimsvötn, som har hatt utbrudd om lag hvert femte år. Utbruddet førte kun til mindre forstyrrelser i flytrafikken.

* Hekla er også blant de mest aktive vulkanene på Island, med rundt 20 utbrudd de siste tusen årene. Det siste utbruddet var 26. februar 2000.

(Kilde: Reuters, Wikipedia) (©NTB)

Økt seismisk aktivitet kan være et tegn på at vi står foran vulkanutbrudd fra Katla, men når det skjer er usikkert. Det kan inntreffe allerede om noen få dager eller ikke før om flere år.

Islandske myndigheter overvåker situasjonen nøye. Innbyggerne i Vik kommune, som ligger rett under Katla, har den siste tiden trent på evakueringsrutiner, ifølge The Weather Network.

– Jeg følger nøye med på Katla. Og det er tydelig at Katla har vondt i magen. Det har vært pågående jordskjelv i hele sommer, uten at man kan si hva det betyr, sier professor Johan Petter Nystuen ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Les også: Katla rører på seg igjen

Det som er sikkert, er at et stort Katla-utbrudd vil få langt alvorligere konsekvenser enn det fjorårets askeskyer fra Eyjafjallajökull fikk.

Uår

– Det kan få dramatiske konsekvenser på Sør-Island, med store mengder smeltevann og askeskyer. Men det kan også få store konsekvenser for Europa, sier Nystuen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at store vulkanutbrudd på Island tidligere har ført til langt lavere temperaturer i Europa.

– Spesielt et vulkanutbrudd som varte i 8-9 måneder i 1783 og 1784, fikk dramatiske konsekvenser. Lave temperaturer sommer som vinter skapte uår og matmangel. Mange mener det var dette som utløste den franske revolusjonen, forteller Nystuen.

Les også: Evakuerer område rundt vulkan

Han peker på at et storutbrudd fra Katla dessuten kan utløse en flodbølge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Store mengder konsentrert smeltevann som når Atlanterhavet, kan komme til å utløse en tsunami. Dette vil selvsagt ramme Island hardest, men en slik tsunami kan også få konsekvenser for Nord-Europa, sier Nystuen.

Mørke dager

Magdalene Jónsdottir, som driver gård sammen med mannen Gundi Úlfar Ingólfsson i Skógarfoss i Vik, opplevde våren 2010 som svært dramatisk. Eyjafjallajökull spydde ut 140 millioner kubikkmeter aske i sekundet, og dagene og nettene var svarte i flere uker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da det sto på som verst, hadde vi mange mørke stunder, ja, fortalte Jónsdottir den gang til NTB.

Nå frykter hun et utbrudd fra Katla, men sier likevel at hun føler seg bedre forberedt enn hun var i 2010.

– Vi har opplevd at det går an å komme seg gjennom de svarte dagene. Vi har også sett at naturen overraskende raskt ordnet opp med askeforurensningen. Det viser at det bare er å holde ut mens det står på, sier hun på telefon til NTB.

Hun sier at familien ikke vurderer å flytte fra den utsatte bygda.

– Vi er ikke direkte redde og føler oss forberedt. Vi har nok mat til dyra, og har også store nok fjøs til dem, sier hun.

– Men det er selvsagt ikke veldig behagelig å tenke på, legger hun til.

Akseptere usikkerheten

Hun vet det blir harde dager dersom Katla får et utbrudd.

– Men vi må bare akseptere å leve med usikkerheten. Katla kan komme om ti dager, to eller ti år, sier hun. Vi kan ikke la det dominere livene våre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke tenke på det verste som kan skje, men derimot håpe på det beste. Og tro vi er godt nok forberedt.

Heller ikke barna er redde, selv om de selvsagt misliker tanken på nytt utbrudd.

– Vi må vurdere å sende dem bort til slektninger et annet sted hvis det skulle bli ille. Selv vil vi bli – hvis det bare er mulig, legger hun til.

Les flere nyheter