Spania til valg i dag:Slik hedrer Spania sin Franco
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette har skjedd i Spania:
Den andre republikk: I 1931 fikk anti-monarkistiske partier flertall i lokalvalgene og kongedømmet ble avskaffet.
For annen gang i historien ble Spania en republikk der kirkens makt ble redusert. De republikanske partiene strakte seg fra høyre til ytre venstre. Splittelse oppsto om bevegelsen for selvstendige regioner.
Vrimmel til venstre: En venstreorientert folkefront med en rekke motstridende partier og organisasjoner involvert, fikk etter hvert makta. Blant dem var anarkister, som blant annet begynte å brenne ned kirker.
Brutalt opprør: Høyresiden samlet segi 1936 til et væpnet opprør mot den demokratisk valgte venstreorienterte regjeringen. Deres fascistiske leder, general Francisco Franco, fikk omfattende militær støtte fra Hitler-Tyskland og Mussolinis Italia.
Diktatur med kirkelig støtte: Franco vant krigen i 1939, med støtte også fra kirken, inkludert de norske katolikkene. Deretter styrte han Spania som et diktatur til sin død i november 1975.
Konge tilbake: Franco hadde fastlagt at kongedømmet skulle gjeninnføres etter hans død. Mannen han hadde utpekt til konge, Juan Carlos, overtok og gjeninnførte gradvis demokrati i stort tempo.
Raskt demokrati: I 1977 ble frie partier og frie fagorganisasjoner igjen tillatt i Spania, og det første frie valg siden borgerkrigen ble avholdt 15. juni 1997. Året etter var en ny grunnlov på plass, og gjorde Spania til et parlamentarisk monarki.
SPANIA (ABC NYHETER): - Borgerkrigen er fortsatt relevant idet Spania går til valg 20. november. Spania er landet der velgerne beveger seg minst.
Det sier en av utenriksminister Jonas Gahr Støres fremste eksperter på Spania foran søndagens valg.
I valget i dag vil spanjolene feie den sosialdemokratiske regjeringen til side og innsette høyrepartiet Partido Popular. Det tyder meningsmålingene på.
To uløste kriser
Sosialdemokratene har ikke klart å løse den dramatiske økonomiske krisen som rir landet. Og heller ikke en annen krise som ligger og ulmer.
- Det er fortsatt las dos Españas, de to Spania-er, påpeker en annen Spania-ekspert:
- De som vant, fikk ære sine døde og ble ferdig med sorgprosessen. De som tapte mot Franco, ble nektet å gravlegge sine og ha en seremoni, sier hun.
Krise først, Franco under
Selvsagt er det den dramatiske, økonomiske krisen som har ført arbeidsløsheten over 20 prosent i Spania, som ligger først i pannebrasken på partier og velgere i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen under ligger også en uløst spenning fra borgerkrigen som tok slutt i 1939.
Der seiret diktatoren Francisco Franco med militær hjelp fra Hitler-Tyskland og Mussolinis fascistiske Italia over den demokratisk valgte venstreorienterte regjeringen.
Friske blomster...
Paradokset springer en i øynene i en vakker åsrygg ved El Escorial utenfor hovedstaden Madrid, 34 år etter at demokratiet ble gjeninnført i Spania.
Allerede flere mil unna kommer et over 150 meter høyt steinkors til syne. Under korset ligger en formidabel basilika delvis bygd inn i fjellet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDer inne påser morske vakter at ingen skjender de to gravene i det aller helligste, gravene til diktator Francisco Franco og formannen i det fascistiske falangistpartiet, José Antonio Primo de Rivera.
Deres siste hvilested ble bygd av blant annet 20.000 politiske fanger. Og hver dag ligger friske blomster på deres gravplass.
Artikkelen fortsetter under annonsen...og glemsel
Noen sier at det å gjenåpne graver, er å gjenåpne sår. Det er ikke sant. Sårene har aldri grodd.
34 år etter at Spania gjeninnførte demokratiet, anklager samtidig organisasjonen Amnesty International landet for å bryte internasjonale avtaler mot bortføring av folk.
114.266 av dem som kjempet for demokratiet og mot Franco-regimet, ligger ifølge Amnesty uidentifisert i fellesgraver.
Les Amnestys rapport om Spanias unnlatelsessynder.
Dommer fikk sparken
Og hva mer er: Amnesty er i harnisk over at høyesterettsdommer Baltasar Garzón i fjor ble fratatt sitt embete og stilt for retten for maktmisbruk.
Garzón ville etterforske Franco-regimet for brudd på internasjonal folkerett. Reaksjonen kom fordi Spania ved overgangen til demokrati ga Franco-regimet amnesti for alt galt de måtte ha gjort.
Les mer om Garzón hos Amnesty.
Fra Odda til spansk jord
Odda-mannen Oluf Milde som dro til Spania for å kjempe frivillig mot Franco, er blant de få man har klart å spore opp.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan døde i borgerkrigen og ligger blant 425 falne republikanere i grunnen under kirkegården i landsbyen Valls.
Og igjen kontrasten:
På kirkegården er det reist et minnebygg for 23 av landsbyens navngitte unge menn som ga sitt liv for Franco i borgerkrigen. Under ligger altså 425 navnløse demokratiforkjempere.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe har ikke blitt minnet før det nylig kom opp en liten minneplakett med ett ord på:
Amnesia - hukommelsestap.
Les også: Spaniakrigere hedret 75 år etter.
Fikk gravd opp i 2007
Utenfor landsbyen Arandiga finner vi ett av unntakene. På en forblåst slette står Eva Martinez og en liten flokk eldre mennesker ved en minnestein som kom opp i 2007.
Martinez forteller:
- Min bestefar var valgt til ordfører. Da Franco-regimet vant og inntok også vår landsby, ble han og sju menn fra fagforeningsstyret fengslet, torturert og kjørt ut hit. Her ble de tvunget til å grave en grøft, ble så skutt og begravd i grøfta.
Artikkelen fortsetter under annonsenDeres etterlatte fikk ikke lov til å ha noen seremoni eller sette opp noen minnestein. Før nå.
Les om den nasjonale hukommelses-loven hos justisdepartementet i Spania.
- Gjenåpner ikke sår
- Dette landet er fullt av anonyme fellesgraver. Her visste familiene hvor deres kjære lå. Vi måtte jobbe i fem år for å få lov til å grave dem opp og gi dem en verdig begravelse på landsbyens kirkegård - side om side med deres mordere, forteller Martinez.
- Noen sier at det å gjenåpne graver, er å gjenåpne sår. Det er ikke sant. Sårene har aldri grodd, sier hun.
- Kirken har ansvar for dette
- Hva skyldes det at Franco og fascistene så mange år etter demokratiet ligger respektfullt, ja fantastisk begravet, men rundt 100.000 av ofrene blant dem som kjempet mot fascismen, fortsatt ligger i navnløse fellesgraver?
Spørsmålet går til Spania-eksperten Jo Stein Moen, Arbeiderparti-mann i Trondheim og medforfatter til dokumentarboka «1000 dager» om Norges forhold til borgerkrigen i Spania.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
- Det er et voldsomt paradoks. Jeg tror en forklaring er det nære forholdet Franco-regimet og dette stedet hele tida har hatt til den katolske kirka. Det ligger et enormt kloster i tilknytning til basilikaen. Man prøver nå å framstille dette utelukkende som et religiøst sted, svarer han.
- Høyre mot venstre i gravstrid
- Hvorfor har ikke statsminister Zapateros sosialdemokratiske regjering på alle disse årene fått identifisert og gravlagt Francos ofre i fellesgravene?
- Én av tingene som blir stående etter Zapatero-regjeringa, blir loven om historisk minne fra 2007. Der ligger det gjennomføring av oppgraving og det å gi respekt til de falne på republikansk side. Men det går veldig tregt, ikke minst fordi det er veldig sterke følelser for og imot i lokalsamfunnene, sier Moen.
- Er det noen sammenheng mellom kampen om anstendig begravelse for Francos motstandere, og valget søndag?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er en dimensjon knyttet til at mange steder der konservative Partido Popular (PP) styrer, har de et annet syn på det historiske minnet og problemstillinger knytta til graver, enn det venstresida har, svarer Moen.
- Man skal heller ikke underslå at påtroppende statsminister for PP er mer moderat enn sine forgjengere. Kanskje blir det enklere for en borgerlig regjering enn en sosialistisk regjering å få gjennom sånne historiske endringer? sier Jo Stein Moen.
Artikkelen er korrigert: Inskripsjonen på minneplata i Valls er ikke "hukommelse", men "hukommelsestap".
