Debatt om handels- og landbrukspolitikk:

- Norske bønder likegyldig for Afrika

Likegyldig: - Enten dere dyrker mat eller ikke i norske bygder, er det likegyldig for Afrika, framholder FN-eksperten Jean Ziegler (innfelt). Foto: Thomas Vermes
Likegyldig: - Enten dere dyrker mat eller ikke i norske bygder, er det likegyldig for Afrika, framholder FN-eksperten Jean Ziegler (innfelt). Foto: Thomas Vermes

- Om alle norske bønder la ned matproduksjonen, ville det ikke gavne Afrika.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier Jean Ziegler til ABC Nyheter.

Ziegler er visepresident i FNs menneskerettighetsråds rådgivende styre, og var fra 2000 til 2008 FNs spesialutsending for retten til mat.

Mandag er han i Oslo for å besvare spørsmålet om det er riktig som noen hevder i norsk innenriksdebatt, at norske bønders matproduksjon hindrer økonomisk vekst i u-land.

– Spørsmålet er veldig, veldig irrelevant. For markedet er så lite. Om Norge eliminerte alle sine bønder, noe som ikke er så bra sosialt sett, vil markedet dere kan tilby forandre lite for Afrika, mener han.

Produsere mat i Norge

Mandag kveld holder han foredrag i Oslo i Litteraturhusets serie «Norge i verden. Idealist eller realist? ». Serien er støttet av Utenriksdepartementet og er en del av Refleksprosjektet.

Temaet er om det er riktig å produsere mat, det vil si landbruksvarer, i Norge.

– Og blir det import fra Afrika, blir det fra hedgefonds og andre utenlandskontrollerte store, store landeiere, fortsetter Ziegler.

Han har i mer enn 30 år jobbet med problemstillinger knyttet til fattigdom og den tredje verden.

Handels- og landbruksstriden

I Oslo skal han kommentere diskusjonen om forholdet mellom norsk handels- og matpolitikk. Norge importerer rundt halvparten av forbruket av landbruksbaserte råvarer - uten handelsrestriksjoner av betydning.

Mye av importen Norge trenger å kjøpe utenfra, kommer fra andre rike land. Norsk landbrukspolitikk kritiseres fra enkelte hold for tollvern på de varene som produseres her til lands.

– I min nye bok som kommer om to uker, «Massiv ødeleggelse, sultens geopolitikk » (oversatt fra fransk, red. anm.), angriper jeg Verdens handelsorganisasjon WTO skarpt, forteller Ziegler.

– Frihandel dreper

– Fordi frihandel dreper retten til mat. Fullstendig. Du åpner markedene for transnasjonale matselskaper, sier han og legger til:

– I fjor ble 41 millioner hektar dyrkbar jord i Afrika grabbet av hedgefonds og multinasjonale selskaper, selskaper i Saudi Arabia, Vesten, Kina, mye for å dyrke sukkerrør og palmeolje til drivstoff for biler.

Les også: Krever skatt på matspekulantene

Som eksempel nevner han poteter som er merket med Saudi Arabia som opprinnelsesland, som har vært å finne i norske dagligvarehandler.

– De er ikke dyrket i ørkenen, men av saudiarabiske eksportselskaper som disponerer jord i Afrika, sier han.

– Barn blir henrettet!

Ziegler understreker at det finnes nok mat i verden.

– Hvert femte sekund i 2010 døde et barn under ti år av sult. Én milliard mennesker var alvorlig underernært. Samtidig sier FNs matvare- og landbruksorganisasjons FAO-rapport at verdens landbruk normalt kunne ernære 12 milliarder, det doble av menneskeheten, sier Ziegler og utbryter:

– Barn som dør av sult nå, blir rett og slett henrettet!

– Det er ikke mangel på mat. Det er tilgang, det er prisen, det er landgrabbing, det er landbruks-dumping fra EU og i-land som ødelegger landbruket i Afrika og overalt, sier Ziegler.

Les også: Uro for høye matpriser

Vil ha matsuverenitet

– Bør landbruksproduksjon opprettholdes i mer marginale deler av verden, som Norge?

– Det er som sagt et marginalt spørsmål. Verdens fattigste land har allerede tilgang til vestlige markeder med nulltoll. Problemet er ikke der.

– Det viktige er at de ønsker suverenitet til selvforsyning. Rett til land, til irriagasjon, til frø, slår Ziegler fast.

Ikke for Norge

– Bør rike land ha matsuverenitet, rett til å definere hvor mye de skal være selvforsynt?

– Nei, ikke hvis de har penger til å sikre matforsyningen ved å kjøpe i utlandet, svarer Ziegler, som er sveitser og som jobber i Genève.

– Også sveitsiske bønder får mye subsidier. Den nye teorien er multifunksjonelt landbruk. Min bestefar var matprodusent. I dag vet vi at bøndene har helt andre funksjoner.

– I Sveits er det åpenbart at hvis gårdsbrukene forsvant ville skredfaren øke og alt dette vakre landskapet vil bli til villmark, sier han.

– Bonden bør bli betalt for å vedlikeholde landskapet.

Les også: Norske bønder på støttetoppen

– Betyr ingenting

– For matsituasjonen i verden forandrer det ingenting om land som Norge og Sveits ikke produserer landbruksvarer. Norge har penger til å kjøpe på verdensmarkedet. Da gjelder det bare å betale en rettferdig pris, mener Ziegler.

– Så er problemet at eksporten er i hendene på de store selskapene, sukker han.

Les også hos IPS: Hvis kvinnene fikk tilgang til frø og andre ressurser, kunne antall sultne i verden reduseres med 150 millioner.

Les flere nyheter her

Er det riktig som noen hevder i norsk innenriksdebatt, at norske bønders matproduksjon hindrer økonomisk vekst i u-land?

Personvernpolicy