Har tøylet forskjells-Norge

I hvert fall på ett viktig rødgrønt punkt har Norge blitt et annerledesland under trepartiregjeringen:

– I de fleste vestlige land har ulikhetene blant folk gått opp etter Thatcher-regjeringens tid i Storbritannia. I land som USA, Storbritannia eller Israel har det blitt dramatiske forskjeller, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell.

– Det meste imponerende resultatet i den rødgrønne regjeringen, er at mens inntektsforskjellene går opp ute, går den ned her, sier Solhjell og slår fast:

– Grunnen til det er politikk, politikk, politikk.

Rapport med kurver

SV-ledelsen presenterte søndag ettermiddag en rapport om reduserte forskjeller i Norge, som et innspill i valgkampen.

Ved hjelp av tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) dokumenterer SV at inntektsforskjellene i landet, målt i en såkalt ginikoeffisient, økte under Bondevik-regjeringen fra 27 i 2000, til 33 i 2005 (der 0 er ingen forskjell og 100 er maksimal forskjell).

I 2005 overtok de rødgrønne makten og SV-leder Kristin Halvorsen ble finansminister frem til 2009. Og kurvene viser en klar trend: Ginikoeffisienten stupte til under 25 og hadde i 2009 en nedadgående tendens.

– Bare én finansminister

– Det er bare én finansminister i Norge som har fått forskjellene ned. Det er Kristin Halvorsen, fremholder Solhjell.

Selv oppsummerer Halvorsen, som i 2009 overtok posten som kunnskapsminister, følgende politiske grep som årsak til endringene:

• Store endringer i skatteopplegget, blant annet skatt på aksjeutbytte, redusert forskjell på at man betalte større skatt på arbeidsinntekt enn på kapitalinntekt og endringer i formuesskatten.
• Endringer i ytelsene: Minstepensjonen er økt med 16.000 kroner. Mange pensjonister er ikke lenger i lavinntektsgruppen. Fattigdommen blant pensjonister og uføretrygdede har gått ned. Det er gjennomført betydelig utvidelse av bostøtteordningen, med en økning i bruk på 47 prosent.
• Barnehageløftet. Barnehagene koster nå en tusenlapp mindre.

SSB bekrefter

Forskerne i SSB bekrefter tallpåstandene fra SV.

Les hos SSB: Flere tar del i inntektsveksten

«Ginikoeffisienten, som er et mål for ulikhet, har økt jevnt fra 1986 til 2005. Det betyr at det stadig har blitt større forskjeller mellom topp og bunn i inntektsfordelingen. For 2006 har det imidlertid skjedd en klar utjevning mellom «fattige» og «rike».

I 2005, ett av årene da det ble utbetalt svært store aksjeutbytter, var forskjellen mellom de med lavest og de med høyest inntekt størst. For 2006 ser vi en jevnere inntektsfordeling i forhold til årene før. Nye regler for kapitalbeskatning bidro til at husholdningene i toppen av inntektsfordelingen tok ut mindre i aksjeutbytte», skriver SSB.

Globalt og kommunalt

I EU har inntektsforskjellene vært økende siden 2006.

– Våre resultater slår hull på myten om at større forskjeller er en naturgitt ting i en globalisert verden, sier nestleder Audun Lysbakken.

Men SVs ledertrio understreket også at valget folk gjør til kommunestyrer og fylkesting utgjør en forskjell.

Les også: Borgerlige gir mest til de eldste

Aksepterer nei til eiendomsskatt

Men i Oslo har Arbeiderpartiet fått SV med på å love at det ikke skal innføres eiendomsskatt i byen, trass behov for mer offentlige penger.

– Hvordan ser du på at Ap og SV sier nei til å bruke ett verktøy i verkøykassa, nemlig løftet om ikke å innføre eiendomsskatt i Oslo, Kristin Halvorsen?

– Det er et lokalt tema. Eiendomsskatt er ett virkemiddel for å fordele bedre. Men Oslo kommune har fått betydelig økt kommuneøkonomi som følge av regjeringens politikk og har muligheter til å bekjempe fattigdom, svarer hun, og legger til:

– Jeg aksepterer den enigheten i Oslo.

Les også: Lover å droppe eiendomsskatt

Les flere nyheter her