Åpner pengesekken for Hellas

• Nyhetsklipp

Skriv ut Skjul markering

- EU bedre enn fryktet LOs sjeføkonom klar for å si ja til EU

Dagbladet - 04.10.2004 - Side: 10 - Del: 1

Forfatter:

STEIN AABø

- EU er blitt bedre enn jeg fryktet. Hvis EU klarer utvidelsen og reformen på en god måte, vil jeg stemme ja neste gang. Det blir for sært å stille seg utenfor det alle andre er med på. Det sier lederen for LOs samfunnspolitiske avdeling,

Stein

Reegård, til Dagbladet. Dermed har en av EU-motstandernes viktigste støttespillere endret standpunkt. Både ved folkeavstemningen i 1972 og 1994 stemte

Reegård nei. I kveld skal han redegjøre for sitt nye syn på et temamøte i Mo i Rana Arbeiderparti. Møtet er et ledd i debattopplegget Ap har lagt opp til.

Reegård er medlem av Ap's EU-utvalg, som la fram sin innstilling på forsommeren. Men det er først og fremst Reegårds posisjon som arbeiderbevegelsens sjeføkonom, og viktig premissleverandør i utviklingen av økonomisk politikk på venstresida, som er interessant i denne sammenheng. Når han inntar en ny holdning i EU-spørsmålet, vil det bli lagt merke til i begge leirer. Særlig fordi han tidligere har talt ledelsen i LO og Ap midt imot. Flerhastighet Nå ser han lyspunkter i utviklingen internt i EU. - Jeg tror utvidelsen av antall medlemsland vil bremse overføringen av makt til Brussel. EU vil utvikle seg mer i bredden enn i dybden. Og integrasjonen vil skje i flere hastigheter, tilpasset situasjonen i de ulike land, sier

Reegård til Dagbladet. - Dette vil gjøre det lettere for Norge å være med. Vi vil måtte gi fra oss mindre makt og suverenitet. Det ser ut til å bli mer demokrati og mindre byråkratisk tull i EU-systemet, som for eksempel forbud mot differensiert arbeidsgiveravgift. Politisk kontroll

Reegård viser til at EU-landene har innsett at EUs budsjettpolitikk og reglene for den europeiske sentralbanken har bidratt til arbeidsledighet, særlig i Tyskland. - Nå er EU i ferd med å endre reglene. Sentralbanken vil underlegges mer politisk kontroll. Samtidig vil banken legge mer vekt på sysselsetting og ikke bare ensidig på inflasjonen i utformingen av pengepolitikken. - Men fortsatt er jo Norge et spesielt land. Hva skjer med fisken, oljen, vannkraften og formuen vår innenfor EU? - Vi risikerer nok å måtte dele kontrollen over ressursene på noen områder. Vi er jo allerede påvirket gjennom EØS-avtalen. Men det er slett ikke sikkert at vi vil tape økonomisk på et

EU-

medlemskap. Dessuten er det vanskelig å trives med en argumentasjon som går ut på at vi ikke vil være med i EU fordi vi vil beholde våre ressurser for oss sjøl. Ikke hastverk - Har det da vært dumt å si nei og stå utenfor? - Nei. Det er gode grunner for at skepsisen mot EU har vært stor i Norge, og også i Sverige og Danmark. EU er i utgangspunktet skapt for Kontinental-Europa. Norge ville blitt et dårligere EU-medlem enn Danmark har vært. Medlemskap fungerer best når befolkningen er motivert for det. - Og det er vel ikke nordmenn flest ennå? - Nei, og derfor er det heller ingen grunn til hastverk. Mye skal avklares internt i EU, og i Norge må saken modnes før det kan bli aktuelt med en medlemskapssøknad. Mer realisme

Reegård merker seg at ledelsen i ja-partiene har en mye mer nyansert og kritisk holdning til det som skjer i EU enn tilfellet var i 1994. - Mitt nei-standpunkt ble styrket da Gro og Jagland framstilte EU som et prosjekt for full sysselsetting. Jeg visste at det var tull, og er overbevist om at en slik ukritisk argumentasjon ikke fremmet ja-sidas sak. Det var først etter at Sverige ble medlem, at sysselsettingspolitikken kom på dagsordenen i EU, sier

Reegård.

Bildetekst: - VEISKILLE: Det er sært hvis du ikke er med på dugnaden i nabolaget, selv om du er uenig i et par av gjøremålene, mener den tidligere EU-motstanderen, LOs sjeføkonom

Stein Reegård. Foto: Sveinung Uddu Ystad

© Dagbladet