Utenlandsopphold hindrer drømmejobb i UD

– Jeg har alltid trodd at utenlandserfaring ville være positivt. Men det viste seg å være feil, sier Maren Fallet.

26-åringen fra Asker har sikret seg en master i internasjonale utviklingsstudier fra Universitetet for Miljø- og biovitenskap. I løpet av studietiden har hun oppholdt seg både i Tanzania, Indonesia, Uganda og Sudan. Hun har også arbeidserfaring fra Ecuador og Uganda.

Våren 2010 søkte hun – og ble tatt inn – som praktikant på Norges ambassade i Bangladesh.

- Jeg lærte mye om hvordan UD og bistandsindustrien fungerer, sier Fallet, som er spesielt interessert i fattigdomsproblematikk.

Oppholdet, som varte i seks måneder, ga mersmak på en karriere i Utenriksdepartementet. Men fordi hun mangler en sikkerhetsklarering, har hun møtt stengte dører.

I UD må alle ansatte, inkludert rengjøringspersonale, være sikkerhetsklarert. Bare praktikanter er unntatt fra denne regelen. Man kan ikke selv be om å bli sikkerhetsklarert.

UD er blant landets mest attraktive arbeidsplasser, og det er vanskelig å komme gjennom nåløyet. For mange vil et kortvarig vikariat være den beste måten å komme seg inn i UD på. Gjør man en god jobb, får man gjerne nye muligheter.

- Tar for lang tid

Det er bemanningsselskapet Manpower som henter inn vikarer på vegne av UD. Gjennom dem ble Fallet tilbudt et vikariat, men da det viste seg at hun manglet sikkerhetsklarering, falt tilbudet bort. De stiller nemlig krav til at man på forhånd har en slik klarering. Det bekrefter Silje Johnsen, bemanningskonsulent i avdeling offentlig hos Manpower.

Blant vikarene Manpower sender til UD i dag er det først og fremst personer med erfaring fra Forsvaret eller andre arbeidsplasser som allerede har sikkerhetsklarering.

- UD åpner for å sikkerhetsklarere et fåtall kandidater årlig, omtrent fem personer. Det er en kritisk ressurs for oss, som gjør at det er viktig for oss å velge kandidater som vi tror blir lenge, ikke bare en sommer.

- Hva betyr utenlandsopphold i deres vurdering av om personer er aktuelle for å bli sikkerhetsklarert?

- De må ikke ha vært i utlandet de siste fem årene. De kan ha vært på ferie, men ikke bodd der. Da tar det mye lengre tid å sikkerhetsklarere dem, sier Johnsen.

Tore Gustafsson, avdelingssjef for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, bekrefter at utenlandsopphold er avgjørende for hvor lang tid de bruker på å sikkerhetsklarere en person. Årsaken er at de må hente inn informasjon fra lokalt politi i de aktuelle landene. Langt fra alle land har inngått et slikt samarbeid med Norge, mens andre land bruker svært lang tid på å gå tilbakemelding.

Erkjenner dilemma

- Hva betyr utenlandserfaring for å få jobb i UD?

- Det betyr veldig mye. For de aller fleste stillinger er det høye krav til internasjonal erfaring, språkkunnskaper og politikkforståelse – og vi ser etter personer som har bodd ute i lengre perioder, sier Lars Andersen, avdelingsdirektør ved rekrutteringsseksjonen i UD.

- Er det ikke da et paradoks at utenlandserfaring kan utelukke muligheten for sikkerhetsklarering, som er et krav for å få vikariat i UD?

- Det er et dilemma at det kan oppstå situasjoner hvor vi har veldig interessante kandidater, som viser seg å være vanskelig å sikkerhetsklarere fordi de har oppholdt seg i land hvor det er vanskelig å få tilstrekkelig informasjon om hva de har gjort der. I korte vikariater trenger man noen raskt, og det vil da være uaktuelt å bruke månedsvis på å sikkerhetsklarere dem først. Da vil vinninga gå opp i spinninga.

- Risikerer dere ikke å gå glipp av gode kandidater på denne måten?

- Jeg har ikke opplevd at dette har vært et problem, sier Andersen, som understreker at UD ikke på forhånd stiller krav om sikkerhetsklarering når de tilsetter folk i faste stillinger.

For vikariater, som altså er inngangsporten for svært mange, er ikke UD villig til å ta på seg denne ekstrakostnaden.

Skuffet

Maren Fallet skjønner at det er enklest for UD å bruke dem som allerede har en sikkerhetsklarering på plass.

- Men jeg mener at de i større grad burde gi flere sjansen ved å sikkerhetsklarere dem, til tross for at det betyr økt kostnad. Da kan de plukke fra en større gruppe, som igjen vil heve kompetansen i UD, sier Fallet.

Fallet er skuffet over at praktikantjobben i UD ikke gjorde at hun engang ble vurdert som aktuell kandidat for sommerjobb. Da hun ringte UD fikk hun beskjed om at det ville bli for «omfattende» å sikkerhetsklarere henne ettersom hun har bodd så mye i utlandet.

- Det heter seg jo praktikantordningen er der for å vekke interessen for UD. Det er gjort, men hva nå?

- Jeg forstår jo at man ikke er garantert jobb i etterkant. Jeg visste også at det er tøff konkurranse, og det bør det være, for UD trenger kvalifiserte medarbeidere. Men slik praktikantordningen fungerer nå, så føler jeg at det blir utnyttelse av billig arbeidskraft.

Etter å ha fått nei på gjentatte søknader til UD, har Fallet nylig startet i jobb hos Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU). Men jobb i Utenriksdepartementet er fremdeles øverst på ønskelisten.

UD har ikke vurdert å øke budsjettet for å sikkerhetsklarere flere vikarer, ifølge Andersen. Han minner om at det finnes andre muligheter, blant annet kan man søke aspirantkurset. Her var det 500 søkere til 10 stillinger tidligere i år.

Har du lignende erfaringer? Skriv gjerne en kommentar.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter