Forsvarets ressurser ikke satt inn i kriseoppfølgingen

Forsvaret har spisskompetanse på håndtering av traumer og stressmestring i forbindelse med kriser, og tilbød sin kompetanse i forbindelse med kriseoppfølging av pårørende etter de to terrorangrepene 22. juli. Helse- og politimyndighetene har ennå ikke benyttet seg av tilbudet.

– Allerede forrige fredag stilte vi en rekke av våre styrker til beredskap, og det viktigste vi kan gjøre er å peke på de ressursene vi faktisk har tilgjengelige. I hvilken grad man benytter seg av det, vil være opp til politi- og helsemyndighetene, sier kommunikasjonssjef Petter Lindqvist fra Forsvarets operative hovedkvarter til Klassekampen.

Les også: Politiet etablerer egen Breivik-enhet

Helsedirektoratet viser til at det det er kommunene som har ansvaret for oppfølgingen av pårørende. Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog sier at dersom kommunene selv uttrykker ønske om mer hjelp til kriseoppfølgingsarbeidet, vil Helsedirektoratet bidra til dette.

Les også: Politiet prioriterte å tømme Oslo etter bomben

– Det er opp til kommunene selv å melde ifra om hva slags tilleggskompetanse de har bruk for, og det er kommunenes ansvar å tilrettelegge for de rammede. Spesialisthelsetjenesten skal kunne bistå, og det er mye kompetanse på dette med krisemestring i kommunene. Foreløpig har vi sagt at kommunene må være aktive for å sette inn hjelp, sier Guldvog.

Les også: -Slik takler du sorgen

Forsvaret sto vakt ved Regjeringskvartalet dagen etter terrorangrepene. Foto: Berit Roald / Scanpix.