Kan fargeblindhet kureres?

En mann får utført en synstest. Norske menn er i verdenstoppen når det gjelder fargeblindhet. (Foto: Berit Keilen / SCANPIX)
En mann får utført en synstest. Norske menn er i verdenstoppen når det gjelder fargeblindhet. (Foto: Berit Keilen / SCANPIX)

Menn i Norge og Nord-Europa ser farger dårligere enn menn andre steder i verden. Forskere fra mange land er nå samlet på Kongsberg for å løse fargesynets mysterier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Genterapi på aper har vist at fargeblinde aper har fått fargesynet tilbake. Så er spørsmålet om det samme er mulig og ønskelig for mennesker, sier førsteamanuensis Rigmor Baraas ved Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud.

Hun leder den norske forskningen innen fargesyn ved optikerutdanningen på Kongsberg. Her finnes det best utstyrte laboratoriet for undersøkelse av fargesyn i Norden.

120 av verdens fremste forskere på fargesyn skal presentere siste nytt fra forskningsfronten når International Colour Vision Society sitt 21. symposium går av stabelen på Kongsberg denne uken.

Viktig å vite

– Hele åtte prosent av den mannlige befolkningen i Norge er fargesvake, og det plasserer oss i verdenstoppen, eller på bunnen, om du vil, sier Baraas.

Det er genene som gjør at folk blir fargesvake. Blant de 200 000 nordmennene som har problemer med fargesynet, er under 10 000 kvinner.

– Fargesvakhetene varierer i alvorlighetsgrad, og mange barn og unge har problemer på skolen fordi verken de selv eller andre vet at de oppfatter farger feil. Mye av undervisningen i skolen i dag forutsetter at man ser mer enn alle regnbuens farger. Noen få har problemer med å skille fargene rødt og grønt, men de fleste har vanskelig for å se forskjell på lilla/rosa og grått/gråbrunt.

– Siden helsesøstrene ikke lenger kontrollerer barnas fargesyn, er det mange som lever et liv i uvitenhet om sine fargesvakheter. Mange gutter sliter med denne uvitenheten.

Norsk forskning

I Norge forskes det på menneskeøyet og hvordan vår forståelse av farger er knyttet opp til sanseceller i øyebunnen.

– På vårt forskningslaboratorium har vi konstruert et instrument som avbilder hver enkelt sansecelle på øyebunnen. Dette er mulig takket være adaptiv optikkteknologi, sier Rigmor Baraas.

Forskningen har vist at det er stor forskjell i tettheten og organiseringen av sanseceller i øyebunnen fra menneske til menneske. Nå forsøker vi å forstå hvilken betydning denne variasjonen har i forhold til ulike typer genetiske øyetilstander og aldersendringer i øyet.

– Målet er å finne nye måter å teste synsfunksjonen på som kan avdekke endringer i øyet så tidlig som mulig. Dette vil være til hjelp for alle med synsproblemer, ikke bare fargesvake, sier Rigmor Baraas.

Fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier det norske fagmiljøet innen synsforskning stadig bemerker seg internasjonalt.

– Forskningsmiljøet på Kongsberg har flere internasjonale størrelser. Norske optikere driver viktig forskning som kan gi mennesker over hele verden et bedre liv, sier Haugo.

Newswire (NW) er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå.

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden