Erik S. Reinerts råd til Hellas:- Slå dere selv konkurs!

- Mitt råd til det greske parlamentet er: Slutt å betale renter og avdrag og gå i forhandlinger med bankene.

Det sier den norske økonomen Erik S. Reinert, som har stor ekspertise på utviklingsøkonomi.

Rådet kommer idet parlamentet i Hellas fikk kniven på strupen av EU-toppmøtet forrige uke, og i disse dager behandler skjebnesvangre veivalg for landet:

Enten vedtar de et femårsprogram med massive kutt i budsjettene og storstilt utsalg av statlig eiendom, eller så får de ikke nødhjelp for 12 milliarder euro.

Det er summen som er forespeilet fra EU og Det internasjonale pengefondet IMF så staten kan betjene sine lån enda en stund.

Les også: Sarkozy enig med banker om gresk krisehjelp

- Umulig å betjene

Men Erik S. Reinert advarer grekerne mot å gå den veien.

- Nå er situasjonen den at gjelden er så stor, at de ikke kan betjene den. Hellas bør slå seg konkurs og la bankene som har lånt ut til dem, ta et tap, sier Reinert til ABC Nyheter.

- Det må bankene før eller siden. Det er best å gjøre det nå, sier Reinert.

Den greske regjeringen med statsminister Georg Papandreou i spissen, ønsker å få gjennom de omfattende kuttene. Det er mange bekymret for.

Les også: Frykter at Hellas blir som Russland

Frykt for banktap

- Hvorfor mener du det er verre å yte landet bistand til å betale lån? Eksperter hevder det er bedre å avskrive lån til Hellas hvis bankene i EU-landene først får et par år på seg til å styrke seg?

Dette er som diskusjonen om kreftoperasjoner og ventetid. Jo før, jo heller.

- De er veldig redde for at bankene ikke er i stand til å ta dette tapet nå. Etter mitt syn er det uforsvarlig å utsette det å ta tapene, svarer Reinert og sammenlikner med den såkalte subprime-situasjonen i USA.

Det er betegnelsen på finanskrisa som oppsto i USA oppsto på grunn av råtne boliglån.

- Banker og kredittinstitusjoner ga penger til noen som ikke er i stand til å betjene gjelden de har fått. Da må bankene før eller siden ta et tap. Jo lenger man velger å venter med å tapet, desto verre vil situasjonen bli i Hellas, sier Reinert.

Les også: - Økonomifaget medskyldig i finanskrisa

Folk eller banker?

- Situasjonen i en finanskrise er bestandig: Skal man redde realøkonomien eller finansøkonomien. Og her velger man å redde banken, fortsetter Reinert.

- Blir det verre for Hellas da?

- Ja, for jo lenger de holder på, desto flere mennesker vil miste jobben og desto billigere blir alle de tingene som grekerne og den greske staten blir nødt til å selge for å få inntekter, sier Reinert.

- Når den greske staten blir presset til å selge under tidspress, kommer de til å få lavere priser, legger han til.

- Går konk uansett

- Er det riktig at staten vil gå konkurs hvis parlamentet ikke vedtar nedskjærings-pakka så fort som svint?

- Staten vil gå konkurs uansett. Det er bare et tidsspørsmål. Da er det bedre å gjøre det med en gang, enn å kjøre lønningene enda lenger ned og selge enda flere av statens ressurser, sier Reinert og illustrerer:

- Dette er som diskusjonen om kreftoperasjoner og ventetid. Jo før, jo heller.

Galt å dumpe velferden

Reinert, som har arbeidet i og kjenner Baltikum godt, minner om hva som skjedde der.

- Overfor krisa i Baltikum klarte man å gjennomføre en intern devaluering. Folks reallønn ble skrudd ned 20-30 prosent. Bankene fikk sine penger, men folk fikk dårligere levestandard.

- I Estland har lønningene sunket ti kvartaler på rad. De vet fremdeles ikke hvor det skal slutte. Dette er samme medisin EU vil gjennomføre i Hellas, Spania og andre land, sier Reinert.

- Vi later som vi skal redde den greske økonomien. I virkeligheten skal vi redde bankene, legger han til.

Gresk vellevnet?

- Kan det ikke tenkes at grekerne har levd over evne og unnlatt å betale skatt, slik at de bør skru ned levestandard noe?

- Veldig forskjell på logikken som gjelder for en bedrift, og det som gjelder for en nasjon. Hvis en bedrift går dårlig, er logikken å kutte kostnader. Hvis en nasjon går dårlig og man begynner å kutte folks lønninger, kutter man også etterspørselen og skatteinntektene. Dermed setter man i gang en vond spiral, svarer Reinert, som var med i den norske regjeringens Finanskriseutvalg.

Det valgte han å trekke seg fra fordi han mener utvalget bare jobbet med symptomer og ikke årsaker.

- Bikkjeslagsmål om tap

BI-professor Arne Jon Isachsen ser ut til å være enig med Reinert på noen punkter, går det fram av hans nye månedsbrev.

- Hvordan har det gått i Hellas siden krisen brøt ut for vel ett år siden? Fra vondt til verre. Om man ikke så det den gang, at en solvenskrise var på gang, hvordan går det an i dag ikke å innse at insolvens – fravær av verdier – er problemet? skriver Isachsen der.

Ved insolvens må tap tas. Det blir et bikkjeslagsmål om å unngå å ta tap. Så langt har aktørene i finansmarkedet vunnet alle slagsmålene. All statsgjeld til Hellas har blitt betjent etter skjema. Etter 12-14 måneder med innstramninger i offentlige utgifter og økte skatter og avgifter, vokser statsgjelden ufortrødent. Hellas er kommet inn i en vond sirkel, skriver BI-professoren.

Les flere nyheter her