Maria Amelie returnerte til Lillehammer

Marie Amelie vendte tilbake til Nansenskolen på Lillehammer, hvor hun i januar ble pågrepet av politiet. Hun talte til tilhørerne under det åpne møtet med tema: Hva har vi lært om papirløse flyktninger og det norske samfunn? Foto: Geir Olsen / Scanpix
Marie Amelie vendte tilbake til Nansenskolen på Lillehammer, hvor hun i januar ble pågrepet av politiet. Hun talte til tilhørerne under det åpne møtet med tema: Hva har vi lært om papirløse flyktninger og det norske samfunn? Foto: Geir Olsen / Scanpix

Madina Salamova, bedre kjent som Maria Amelie, vendte onsdag tilbake til Nansenskolen på Lillehammer, hvor hun ble arrestert i januar.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammen med etiopiske Bezuelam Beza deltok hun på et åpent møte på skolen. Temaet var papirløses situasjon i Norge.

– Dette var en naturlig fullføring av noe som Maria Amelie startet på, men som ble avbrutt av politiet 12. januar, sier rektor Dag Hareide ved Nansenskolen til NTB.

Under det åpne møtet onsdag kveld oppsummerte studenter og andre engasjerte deltakere de siste månedene.

- Engasjement nytter

– Vi ble enige om at det vi har opplevd siden januar har vært en folkeopplysning om papirløses situasjon. Det nytter å engasjere seg, Facebook, demonstrasjoner og artikler i avisene nytter, mener Hareide.

Selv om mye av det som har vært sagt og skrevet har handlet om Maria Amelie, mener Hareide at også andres situasjon har kommet fram i lyset.

– En som Bezuelam, som representerer etiopierne utenfor domkirken, ville for eksempel ikke fått mulighet til å fortelle sin historie hvis det ikke hadde vært for Maria, sier rektoren.

Skyr mediene

Etter at hun kom tilbake til Norge, har hovedpersonen selv forsøkt å holde seg unna medienes søkelys.

– Jeg er veldig glad over å være tilbake og veldig glad for å være tilbake så raskt, sa Amelie i en kort kommentar til NRK før hun skulle snakke til forsamlingen på Nansenskolen.

Les også: Glad for å være tilbake i Norge

Hareide forteller at Amelie ikke lenger ønsker å være et ansikt for papirløse.

– Hun ønsker nå å være en privatperson, og å kunne få begynne i en profesjonell jobb som journalist og forfatter. Det burde hun få ro til å være i en periode, sier rektoren ved Nansenskolen, som har tatt initiativ til et opprop om bedre forhold for papirløse.

52 organisasjoner støtter tre sentrale krav: Barn som har vært i Norge i en lengre tid bør få opphold, retten til helseomsorg må bedres og Norge må få regularisering for dem som har vært lenge i landet, på lik linje med i mange andre europeiske land.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært