Professor Fredrik Sejersted tror at Utenriksdepartementet vil gå en tung tid i møte (Foto: Scanpix)
Professor: – Dramatisk nei, Støre får en tung tid
Ap-landsmøtets varsel om nei til postdirektivet er dramatisk, mener professor Fredrik Sejersted. – Norge må være forberedt på at deler av EØS-avtalen blir suspendert, sier han.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Postdirektivet
* EU vedtok det tredje postdirektivet 27. februar 2008.
* Direktivet trådte i kraft 1. januar 2011, men elleve EU-land har fått utsatt implementeringen til 2013.
* Direktivet åpner for fri konkurranse for ombæring av brev under 50 gram og kan åpne for å endre dagens ordning med lik porto over hele landet (enhetsporto).
* SV og Sp har tidligere sagt nei til postdirektivet og mener at Norge for første gang skal bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot postdirektivet.
* Aps landsmøte sa søndag nei til postdirektivet.
(©NTB)
Dersom regjeringen bruker reservasjonsretten og avviser postdirektivet, vil den få omtrent ett år på seg til forhandlinger med EU, tror Sejersted, som er professor i europarett ved Universitetet i Oslo.
Han sier situasjonen etter et nei til postdirektivet vil være mer dramatisk rent EØS-rettslig enn om Norge hadde reservert seg mot datalagringsdirektivet.
Les også: Vil legge ned pelsdyroppdrett
Grunnen til det er at postdirektivet, ifølge Sejersted, berører kjernen av EØS-avtalen. Det gjorde ikke datalagringsdirektivet, som var mer i ytterkanten av avtalen.
– Stor betydning
– Å reservere seg mot datalagring ville ikke nødvendigvis fått så store konsekvenser, rett og slett fordi datalagringsdirektivet ikke berører så mange andre områder av EØS-avtalen, sier professoren.
– Postdirektivet derimot, går til kjernen av hva EØS-avtalen handler om. Det å reservere seg mot dette direktivet kan få betydning for substansielle deler av EØS-avtalen, sier Sejersted til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan minner om at postsektoren allerede er delvis liberalisert, og at Norge så langt har vært med på denne delvise liberaliseringen gjennom første og andre postdirektiv.
– Tungt for UD
Dersom Norge nå sier nei til tredje postdirektiv, vil det gjelde frister for den videre prosessen. Norge får antakelig ett år på seg til forhandlinger med EU, tror Sejersted.
– Oppnås ikke enighet innen fristens utløp og Norge fortsatt reserverer seg, kan deler av EØS-avtalen stå i fare for å bli suspendert, sier Sejersted.
Han tror dette vil gjelde første og andre postdirektiv.
– Posten har dratt nytte av liberaliseringen som er gjennomført så langt i kraft av første og andre postdirektiv. Selskapet har offensive interesser i andre EU-land. Disse interessene kan nå være truet, sier professoren.– Dersom regjeringen følger opp Ap-landsmøtets vedtak, bør Utenriksdepartementet og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) bruke tiden godt for å minimere skadevirkningene for EØS-avtalen. Jeg tror UD vil få en tung tid, sier Sejersted.
