Ap og Høyre enige om datalagringsdirektivet

tatsminister Jens Stoltenberg og formann i høyre Erna Solberg er blitt enige. Foto: Berit Roald / Scanpix
tatsminister Jens Stoltenberg og formann i høyre Erna Solberg er blitt enige. Foto: Berit Roald / Scanpix Foto: Berit Roald

Arbeiderpartiet og Høyre er blitt enige om å innføre datalagringsdirektivet med seks måneders lagringstid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dermed har Høyre fått gjennomslag for en halvering av lagringstiden for data.

– Dette er skuffende, men ikke overraskende. Vi håper fortsatt de tar til fornuften, er den umiddelbare kommentaren leder Anders Brenna i Stopp datalagringsdirektivet gir til NTB.

Høyre bestemte seg 9. mars for å innlede forhandlinger med Ap for å skape felles forståelse om hvordan direktivet skal tilpasses i Norge. Høyre stilte en rekke krav for å styrke personvernsprofilen, blant annet kortere lagringstid, kryptering av lagrede opplysninger og skjerpet domstolskontroll med utlevering av data til politiet.

Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte for å få innlemmet direktivet i norsk lov, siden alle de andre partiene på Stortinget er motstandere.

Dersom ikke Høyre stemmer ja må Norge nedlegge sitt første EØS-veto.

Både Ap og Høyre satt i gruppemøter på Stortinget mandag formiddag med denne saken på agendaen. Det blir trolig en pressekonferanse klokka 13.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 som et redskap i kampen mot terror. EU-kommisjonen er i ferd med å avslutte arbeidet med en revisjon av direktivet.

Saken blir oppdatert

Personvernpolicy