Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
* I 2000, da Taliban styrte landet, gikk bare 5.000 afghanske jenter på skole. I fjor var tallet 2,4 millioner.
* 42 prosent av afghanske jenter gikk på grunnskole i 2007, mot 60 prosent av guttene.
* 64 prosent av jentene sier de ønsker å gå på universitet.
* 41,2 prosent sier at fattigdom er viktigste årsak til at jentene faller ut av skolen. 39,4 prosent sier ekteskap er en årsak, og 32,4 prosent oppgir sikkerhet.
* Mangel på kvinnelige lærere, avstanden til skolen, manglende støtte i familien eller lokalsamfunnet, samt tvil om kvaliteten på undervisningen er andre årsaker.
(Kilder: rapporten «High Stakes. Girls’ Education in Afghanistan», CARE)(©NTB)
Også sikkerhet er en viktig årsak til at så mange jenter slutter, blant annet fordi jenteskoler er mål for angrep fra islamistiske opprørere.
42 prosent av afghanske jenter begynner på grunnskolen, viser undersøkelsen som 17 hjelpeorganisasjoner står bak. Men fra elleveårsalderen forsvinner de ut.
1.600 jenter, foreldre og lærere ble blant annet spurt om årsaken til at jenter faller ut av skolen tidlig. 41 prosent mener fattigdom er det største hinderet. 39 prosent sier årsaken er ekteskap, mens 32 prosent mener det er manglende sikkerhet.
– Afghanske jenter står i kø for å gå på skole. Nesten to tredeler av jentene vi snakket med, sa de har lyst til å studere på universitetet, sier Lise Sivertsen, kommunikasjonssjef i hjelpeorganisasjonen CARE.
Hun sier skolesystemet ikke klarer å legge til rette for jenters utdanning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er sløsing med ressurser og et alvorlig hinder for utviklingen i Afghanistan, påpeker hun.
Dårlige kår gjør at barna, og spesielt jentene, må hjelpe til på jordene eller jobbe i stedet for å gå på skole. Dessuten koster skoleutstyret penger, og mange skoler krever uformell betaling.
Ifølge rapporten er det 63 jenter per 100 gutter som går på barneskolen, og gapet mellom kjønnene øker oppover i klassene.
Familiens økonomiske situasjon og tidlig ekteskap for jenter henger sammen, påpekes det i rapporten.
– Siden folk ofte er fattige og medgiftene veldig høye, blir jentene ofte tvunget til å gifte seg unge. Mange synes det er nok at jenter lærer å lese og skrive, mer enn det er unødvendig, sier en rektor i Herat-provinsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI rapporten fortelles det om flere eksempler på at jenter har forhandlet seg fram til å få fortsette på skolen etter giftermålet. Men som regel innebærer ekteskapet at jentene får nye roller og nye oppgaver som hustruer og mødre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da blir det viktigere å ta vare på familien enn å gå på skolen. Dersom de går på skolen, vil mange dømme dem og si stygge ting, sier en mor i rapporten.
De unge mødrene får dessuten problemer med barnepass.
Det er gjort ulike forsøk med å knytte mathjelp til døtrenes skolegang, men effekten er usikker, påpeker rapportens forfattere.
En jente i Badakhshan sier slike programmer er bra.
– Det får foreldrene til å sende jentene på skolen, særlig i fattigere familier. Men når jeg blir mor, vil vi ikke trenge dem mer. Vi vet verdien av utdanning fordi vi har gått på skolen selv, sier hun.
Fortsetter under bildet
Foto: Scanpix
Rapporten viser at mange internasjonale givere ikke lenger prioriterer utdanning for jenter, ifølge CARE, som er bekymret for at støtten til langsiktig utvikling vil synke enda mer når NATO-styrkene forlater landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter at det islamistiske Taliban-regimet falt i 2001, har tallet på jenteelever økt enormt, og i fjor gikk 2,4 millioner afghanske jenter på skole. Men samtidig viser statistikken at tallet har stagnert siden 2005.
Utdanningsminister Farooq Wardak nylig sa at Taliban hadde besluttet å droppe forbudet mot utdanning for jenter, ifølge DPA. Men fortsatt er det øyensynlig mange islamister som synes jenteskolene utgjør en trussel.
Tidligere i februar ble en skole påtent i provinsen Helmand i sør. Mellom mars og oktober i fjor ble minst 20 skoler bombet eller brent ned og 126 elever og lærere ble drept. (©NTB)
