Meny

Alltinget:

Stemte gjennom Icesave-avtalen

Protesterte og protesterte: Stor folkelig motstand til tross vedtok Alltinget i dag en ny og for Island billigere Icesave-avtale. Foto: Thomas Vermes
Protesterte og protesterte: Stor folkelig motstand til tross vedtok Alltinget i dag en ny og for Island billigere Icesave-avtale. Foto: Thomas Vermes

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag ettermiddag vedtok det islandske Alltinget for annen gang en avtale om milliarderstatning til Nederland og Storbritannia.
Icesave-skandalen

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober 2009 meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember 2009 vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

5. januar i 2010 benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.

En folkeavstemning om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars 2010. Over 98 prosent sa nei.

Deretter ble det nye forhandlinger med Nederland og Storbritannia.

9. desember 2010 kom regjeringene fram til en ny avtale som er gunstigere for Island. Denne avtalen ligger nå til behandling i Alltinget.

44 av det islandske Alltingets 63 medlemmer stemte i dag for at skattebetalerne skal gi britene og nederlenderne milliarderstatning for konkursen i den private nettbanken Icesave. 16 stemte mot, hovedsakelig Senterpartiets søsterparti Fremskrittspartiet, samt fire avhoppere fra Høyres søsterparti Selvstendighetspartiet.

Også to utbrytere fra regjeringspartiet VG (SVs søsterparti) stemte mot.

Les også: D-dag for Icesave-avtalen

To forslag om å sende Icesave-avtalen ut til folkeavstemning falt med 33 mot og 30 for.

Folkeviljen sier noe annet: 62 prosent i en meningsmåling mener avgjørelsen bør ut til folket.

Et annet forslag fra Fremskrittspartiets (islandsk Senterparti) leder Höskuldur Thorhallson om at Icesave-avtalen kan tas opp igjen dersom en domstol avgjør at Island ikke har noe ansvar, falt med 35 mot og 12 for.

Milliarder for lite land

Alt i alt regner islendingene med å måtte punge ut 50 milliarder islandske kroner, rundt 2,6 milliarder norske kroner for finansakrobatenes herjinger.

Det svir. Men det kunne vært verre, om det hadde vært opp til den rødgrønne regjeringen.

I desember 2009 vedtok nemlig et flertall på Alltinget en opprinnelig avtale med Nederland og Storbritannia. Men den nektet president Ólafur Ragnar Grímsson å undertegne. I stedet ble den sendt ut til folkeavstemning.

98 prosent av folket sa nei til den. Dermed måtte partene til forhandlingsbordet igjen. På slutten av fjoråret kom så den nye avtalen.

I denne, som altså ble stemt over i dag, må Island i stedet for å betale fem prosent rente på gigantbeløpet, ut med 3,0 prosent på gjelden til Nederland, 3,3 prosent til Storbritannia.

Protestene vedvarer

Dermed har presidentens inngrep spart Island for mange penger i oppryddingen etter finansskandalen. Oppslutningen i opinionen om Icesave-avtalen har økt.

Men islendingene forblir splittet i spørsmålet om avtalen burde godtas eller forkastes.

Fredag kveld opprettet motstanderne en hjemmeside som på disse få dagene har samlet 31.766 underskrifter frem til klokka 15.10 i dag. Det er nesten 14 prosent av landets 230.000 stemmeberettigede.

De krever også at den nye avtalen må ut til folkeavstemning. Presidenten har til nå nektet å uttale seg om det spørsmålet.

Les alt om Icesave-striden på ABC Nyheter

Antall stemmer mot er korrigert.

Les flere nyheter her

Populært