Demokratisk katastrofe? Fredrik Sejersted tente en kjempe-forsamling. Foto: Thomas Vermes
- Hvor ble det av demokratiet?
- Aldri har EU-motstanden vært så sterk som nå. Og aldri har Norges tilknytning til EU vært sterkere enn i dag. Så kan man spørre hva det sier om landets demokrati.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Europa-politikk til debatt
EØS: Norge har siden 1. januar 1994 samarbeidet med EU sammen med Island og Liechtenstein gjennom EØS-avtalen.
Omstridt: EØS-avtalen gir Norge og EU fri adgang til hverandres markeder, utenom fisk og landbruk. Til gjengjeld har Stortinget sagt seg villig til å følge alle nye lover EU utformer på områdene EØS-avtalen dekker.
Utredning: Regjeringen nedsatte for ett år siden et utvalg under ledelse av jusprofessor Fredrik Sejersted, som innen høsten 2011 skal levere en vurdering av hvordan EØS-avtalen har fungert. SeEuropeutredningens hjemmeside her.
Utreder alternativer: Fagforbundet, EL&IT-forbundet og Nei til EU mener det i tillegg trengs en vurdering av alternativer til EØS-avtalen. De har opprettet prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, som hadde sitt første åpne møte 17. januar.
Det var utfordringen da lederen for det regjeringsoppnevnte Europautredningen, jusprofessor Fredrik Sejersted, åpnet det første av ti åpne debattmøter om Norges forhold til EU i Oslo tirsdag kveld.
Der var spørsmålet om EØS-avtalen er en demokratisk katastrofe.
Et spørsmål som sprengte Litteraturhuset. Ikke bare ble salen overfylt. I et kjellerlokale med overføring via skjerm, sto og satt folk så tett at brannvesenet i hvert fall ville kalt dette et katastrofeområde.
- Snakk om suverenitet!
- Nasjonalt selvstyre, folkestyret, var i særklasse det viktigste nei-argumentet i 1994. Credo’et var at vi skulle styre oss sjøl. I dag er intet departement og knapt noe rettsområde uberørt av EØS-avtalen!
Det sa førstemann ut i debatten, professor Erik Oddvar Eriksen, som leder Arena, senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Snakk om suverenitet! utbrøt professoren, og konkluderte:
- Avtalen er en demokratisk katastrofe! EU-retten har i praksis forrang foran nasjonal rett.
- Hvor går grensa?
- Norge er blitt en mottaker av politikk, ikke skaper av politikk. Så jeg kan etterlyse mandatet for denne utviklingen, sa professoren som spør:
- Hvor går grensen for Norges tilpasning sett i lys av folkeavstemnings-resultatet? Hvor mye makt kan overdras før borgerne ikke kan påvirke de beslutninger de blir påvirket av?
- Problemet er at et flertall sa nei, samtidig som at markedsadgangen blir sett på som en nødvendighet, forklarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Formål: Gjøre oss like
- I motsetning til andre internasjonale organisasjoner er EU basert på en kontrakt der formålet er å endre statusen til medlemmene fra nasjonalstater til medlemsstater. EØS-avtalen har til formål å gjøre Norge, Island og Liechtenstein lik EU, framholder Eriksen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Norske eksperter deltar i 200 komiteer, men ikke de viktigste, og ikke der de viktigste beslutningene tas, sier professoren og fyrer av:
- Det er en husmannskontrakt der norske borgere bare kan påvirke lovutformingen gjennom lobbyisme.
Les også: Betaler i EU, må redusere hjemme.
- Problemer overalt
Norge er blitt en mottaker av politikk, ikke skaper av politikk.
En annen statsviter-professor, Øyvind Østerud, som blant annet ledet maktutredningen, advarte mot å se så ensidig på EØS-spørsmålet:
- Jeg mener som mange andre at EØS-avtalen er et demokratisk problem.
Men alle politiske enheter har demokratiske problemer! hevder Østerud.
- I små enheter har deltakerne stor påvirkning, men de mister kontroll utenfor enhetens rekkevidde. I store, omfattende enheter blir borgernes påvirkningsmulighet nødvendigvis liten, sier Østerud.
EØS-avtalens pris
- Prisen ved en sånn avtale er at en oppgir utforming av regelverket. En får en maktforskyving til fordel for domstoler og embetsverket, sier Østerud, som har et helt annet hovedpoeng:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Mitt hovedpoeng er at også alternativene innebærer en demokratisk utfordring. Neisidens preferanse, en sveitsløsning, vanskelig fra sak til sak. Men den ikke automatisk overføring av politikk, starter professoren.
- På den annen side betyr jasidens svar, fullt medlemskap, at en oppgir norsk styringsrett over flere områder. Så risikerer en i økende grad å bli nedvotert i en lang rekke spørsmål som har betydning for Norge, sier Øyvind Østerud.
Tirsdagens åpne møte er det første i en debattrekke på ti som Europautredningen vil avholde. Se programmet her.
