- Hvor ble det av demokratiet?

Demokratisk katastrofe? Fredrik Sejersted tente en kjempe-forsamling. Foto: Thomas Vermes
Demokratisk katastrofe? Fredrik Sejersted tente en kjempe-forsamling. Foto: Thomas Vermes

- Aldri har EU-motstanden vært så sterk som nå. Og aldri har Norges tilknytning til EU vært sterkere enn i dag. Så kan man spørre hva det sier om landets demokrati.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Europa-politikk til debatt

EØS: Norge har siden 1. januar 1994 samarbeidet med EU sammen med Island og Liechtenstein gjennom EØS-avtalen.

Omstridt: EØS-avtalen gir Norge og EU fri adgang til hverandres markeder, utenom fisk og landbruk. Til gjengjeld har Stortinget sagt seg villig til å følge alle nye lover EU utformer på områdene EØS-avtalen dekker.

Utredning: Regjeringen nedsatte for ett år siden et utvalg under ledelse av jusprofessor Fredrik Sejersted, som innen høsten 2011 skal levere en vurdering av hvordan EØS-avtalen har fungert. SeEuropeutredningens hjemmeside her.

Utreder alternativer: Fagforbundet, EL&IT-forbundet og Nei til EU mener det i tillegg trengs en vurdering av alternativer til EØS-avtalen. De har opprettet prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, som hadde sitt første åpne møte 17. januar.

Se facebook-sida til Alternativer til dagens EØS-avtale.

Det var utfordringen da lederen for det regjeringsoppnevnte Europautredningen, jusprofessor Fredrik Sejersted, åpnet det første av ti åpne debattmøter om Norges forhold til EU i Oslo tirsdag kveld.

Der var spørsmålet om EØS-avtalen er en demokratisk katastrofe.

Et spørsmål som sprengte Litteraturhuset. Ikke bare ble salen overfylt. I et kjellerlokale med overføring via skjerm, sto og satt folk så tett at brannvesenet i hvert fall ville kalt dette et katastrofeområde.

- Snakk om suverenitet!

- Nasjonalt selvstyre, folkestyret, var i særklasse det viktigste nei-argumentet i 1994. Credo’et var at vi skulle styre oss sjøl. I dag er intet departement og knapt noe rettsområde uberørt av EØS-avtalen!

Det sa førstemann ut i debatten, professor Erik Oddvar Eriksen, som leder Arena, senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

- Snakk om suverenitet! utbrøt professoren, og konkluderte:

- Avtalen er en demokratisk katastrofe! EU-retten har i praksis forrang foran nasjonal rett.

- Hvor går grensa?

- Norge er blitt en mottaker av politikk, ikke skaper av politikk. Så jeg kan etterlyse mandatet for denne utviklingen, sa professoren som spør:

- Hvor går grensen for Norges tilpasning sett i lys av folkeavstemnings-resultatet? Hvor mye makt kan overdras før borgerne ikke kan påvirke de beslutninger de blir påvirket av?

- Problemet er at et flertall sa nei, samtidig som at markedsadgangen blir sett på som en nødvendighet, forklarer han.

- Formål: Gjøre oss like

- I motsetning til andre internasjonale organisasjoner er EU basert på en kontrakt der formålet er å endre statusen til medlemmene fra nasjonalstater til medlemsstater. EØS-avtalen har til formål å gjøre Norge, Island og Liechtenstein lik EU, framholder Eriksen.

- Norske eksperter deltar i 200 komiteer, men ikke de viktigste, og ikke der de viktigste beslutningene tas, sier professoren og fyrer av:

- Det er en husmannskontrakt der norske borgere bare kan påvirke lovutformingen gjennom lobbyisme.

Les også: Betaler i EU, må redusere hjemme.

- Problemer overalt

Norge er blitt en mottaker av politikk, ikke skaper av politikk.

En annen statsviter-professor, Øyvind Østerud, som blant annet ledet maktutredningen, advarte mot å se så ensidig på EØS-spørsmålet:

- Jeg mener som mange andre at EØS-avtalen er et demokratisk problem.

Men alle politiske enheter har demokratiske problemer! hevder Østerud.

- I små enheter har deltakerne stor påvirkning, men de mister kontroll utenfor enhetens rekkevidde. I store, omfattende enheter blir borgernes påvirkningsmulighet nødvendigvis liten, sier Østerud.

Se TV-opptak fra møtet.

EØS-avtalens pris

- Prisen ved en sånn avtale er at en oppgir utforming av regelverket. En får en maktforskyving til fordel for domstoler og embetsverket, sier Østerud, som har et helt annet hovedpoeng:

- Mitt hovedpoeng er at også alternativene innebærer en demokratisk utfordring. Neisidens preferanse, en sveitsløsning, vanskelig fra sak til sak. Men den ikke automatisk overføring av politikk, starter professoren.

- På den annen side betyr jasidens svar, fullt medlemskap, at en oppgir norsk styringsrett over flere områder. Så risikerer en i økende grad å bli nedvotert i en lang rekke spørsmål som har betydning for Norge, sier Øyvind Østerud.

Tirsdagens åpne møte er det første i en debattrekke på ti som Europautredningen vil avholde. Se programmet her.

Personvernpolicy