Både politi og domstoler bruker et stort antall ufaglærte tolker:Tolker bort rettssikkerhet

Politidirektoratets sjef, Ingelin Killengreen, deler Riksrevisjonens bekymring for rettssikkerheten. Foto: POD/ Flickr

(ABC Nyheter): Både politi og domstol benytter et faretruende høyt antall ufaglærte tolker. Det viser en gjennomgang som Riksrevisjonen har utført. De kritiserer et system hvor tolker får samme lønn - uavhengig av sine formelle kvalifikasjoner.

- Et problem for rettssikkerheten. Feilaktig oversettelse avdekkes sjelden, mener tolkeforeningens leder, Richard Sciabà. Foto: Ola Karlsen

I fjor var nesten 6 av 10 tolker som politiet benyttet seg av, ikke registrert i nasjonalt tolkeregister, viser bakgrunnsdokumenter fra revisjonens årlige gjennomgang av statsforvaltningen.

«Det vil si at de dermed ikke hadde formelle registrerte kvalifikasjoner», slår Riksrevisjonen fast overfor Justisdepartementet (JD).

Situasjonen er identisk for Noricom, det største tolkefirmaet som Domstolene benytter seg av. Også de sender et flertall av ufaglærte tolker til å oversette i rettssaker.

Selskapet har i dag kun 10 fast ansatte tolker (av totalt 40 ansatte) på sine lønningslister, resten av de 100.000 oppdragene som selskapet har årlig håndteres av frilansere.

Robert Kristiansen er talsmann for det som også er Norges største formidlingsbyrå av tolketjenester.

Han mener det er naturlig at selskapet havner i søkelyset på grunn av sin størrelse i markedet.

- I og med at Noricom har det desidert største volumet er det helt naturlig at vi fremkommer i statistikkene, synes han.

Noricom regner med å øke sin omsetning i år med 12,5 prosent (fra ca 71 millioner kroner i 2009 til 80 millioner).

Samme sats for alle

Han bekrefter at Noricom mottar samme timesats (712 kroner) fra domstolene helt uavhengig av hvilken tolk de formidler. Men han mener den store bruken av ufaglærte tolker skyldes at de formidler tolker til alle mulige språk.

- Det finnes en god del språk hvor det ikke finnes fagutdannede, blant annet flere afrikanske språk. Formell kompetanse er viktig, men vi mener at realkompetanse også er det, sier Kristiansen til ABC Nyheter.

Men at både domstoler og politi i så stor grad benytter seg av tolker uten akademisk utdannelse, mener derimot Tolkeforeningen er problematisk i forhold til rettssikkerheten for tiltalte:

- Dette er et stort problem for rettssikkerheten, sier Richard Sciabà som leder foreningen, til ABC Nyheter.

«En koffert med triks»

I en rettspause i Oslo tingrett lar den statsautoriserte tolken seg intervjue. Problemet med dårlig tolkning er slett ikke ukjent for fagforeningslederen.

Han viser til flere eksempler hvor tolkekvaliteten kunne skapt usikkerhet i forhold til skyldsspørsmål. I en sak ble det norske ordet «trillekoffert» oppfattet som «tryllekoffert» og oversatt til «en koffert med triks» på spansk.

I en sak ble det norske ordet «trillekoffert» oppfattet som «tryllekoffert» og oversatt til «en koffert med triks» på spansk.

- Men problemet er dårlige oversettelser vanskelig avdekkes. Det skjer jo kun når andre med kunnskaper i samme språk er til stede, og det er sjeldent, sier Sciabà, som selv oversetter både engelsk og spansk.

- Men domstolene har selv lagt opp til dette. Tolker får ikke mer jobb jo høyere kvalifikasjon. Og det er heller omvendt når domstolene benytter tolkebyråer; for der blir tolker med høye kvalifikasjoner for dyre, sier Sciabà.

2 millioner uten formalia

Politiet benytter seg både av tolker som lønnes direkte (såkalte lønnstolker) og kjøper tjenester fra byrå eller firma. I et brev til Politidirektoratet skriver Riksrevisjonen:

«Lønnstolkene med høyest inntjening hadde i 2009 en utbetaling på mellom 1 og 2 millioner kroner. Flere av disse er ikke registrert med formelle kvalifikasjoner».

Og om situasjonen når politiet kjøper tjenesten fra for eksempel et tolkebyrå, skriver de:

«En tendens i datagrunnlaget er at tolkebyrå/ tolkeformidlere (næringstolker) ser ut til å benytte seg av tolker som ikke har registrerte kvalifikasjoner».

Les også: Politiets tolkeutgifter firedoblet på åtte år

Les også: Folketallet i Norge har rundet 4,9 millioner

Politidirektoratets leder deler Riksrevisjonens bekymring.

«...det store omfanget av tolke- og transaltørtjenester av ulik kvalitet kan ha konsekvenser for rettssikkerheten til berørte grupper», skriver politidirektør Ingelin Killengreen som derfor lover å sette i verk et arbeide med felles retninglinjer.

Et mer multikulturelt Norge har også ført til økte utgifter i rettsapparatet. Mens tolkeutgiftene for politietaten i 2008 utgjorde 64 millioner kroner, er det stipulert med at dette vil øke til 84 millioner i 2010, skriver Killengreen til Riksrevisjonen.

Har egne tester

Hos Noricom understrekes det at man forsøker å avdekke dårlige tolker også ved egne tester. I tillegg mener selskapets talsmann at nettopp fordi de er et stort byrå så vil dårlige tolker bli silt ut hos dem etter negative tilbakemeldinger.

Robert Kristiansen vil heller ikke forsvare dagens praksis hvor domstolene betaler samme sats uavhengig av tolkenes utdannelse og kvalitet. Han avviser også at Noricom unngår høyt kvalifiserte tolker fordi de koster dem mer enn de som bare har realkompetanse.

- Det er ikke slik vi praktiserer det. Og vi har også sendt innspill til myndighetene om at dagens ordning skal endres og at det heller innføres en fast formidlingssats til tredjepart.

Kristiansen mener en slik fast sats bør komme byrået tilgode pr time som arbeides.

Da Domstoladministrasjonens tidsskrift «Rett på» tok opp Noricoms praksis, stilte også de spørsmål ved Riksrevisjonens undersøkelse:

- Riksrevisjonen seier ikkje noko om kva for språk dette gjeld. Det er difor vanskeleg å seie noko om årsaken til dette. Truleg dreier det seg om ein tolk i eit språk som er lite utbreidd, sier seniorrådgiver Terje Karterud i Domstoladministrasjonen.

På spørsmål fra ABC Nyheter om 60 prosent av Noricoms oppdrag kommer i lite utbredte språk, svarer selskapets talsmann Robert Kristiansen:

- Jeg kan ikke si det, men jeg kan ikke gå god for tallene fra Riksrevisjonen.