ALBUM: Isobel Campbell & Mark Lanegan: «Hawk» (V2 Coop/Vanguard/Tuba)

Et hyggelig supplement

Mark Lanegan må finne seg å sitte i passasjersetet, for på parets tredje album er det først og fremst Isobel Campbell som har styringen. Foto: Lauren Dukoff
Mark Lanegan må finne seg å sitte i passasjersetet, for på parets tredje album er det først og fremst Isobel Campbell som har styringen. Foto: Lauren Dukoff

Isobel Campbell har fått med seg flere enn Mark Lanegan på duoens tredje plate sammen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Isobel Campbell & Mark Lanegan: «Hawk» Isobel Campbell & Mark Lanegan: «Hawk»

(ABC Nyheter): Koalisjonen mellom skjønnheten og udyret; Belle And Sebastians Isobel Campbell og den tidligere grønsjvokaliste i Screaming Trees, Mark Lanegan, har åpnet nye dører for begges karrierer.

«Hawk» er parets tredje album sammen, etter den vellykkede førsteplata «Ballad Of The Broken Seas» (2006) og den ikke mindre flotte oppfølgeren «Sunday At Devil Dirt» (2008).

Ikke like tydelige

På «Hawk» fortsetter de to å servere intense ballader av sorten som rører, dog uten å overbevise like tydelig som på de to forrige utgivelsene.

Isobel Campbell har fått med seg flere gjester som bidrar til at dette er album som ikke utelukkende består av duetter mellom henne og makker Lanegan. Sistnevne er for eksempel bare med på åtte av albumets 13 spor, mens Willy Mason synger duett med Isobel Campbell på to spor. Ellers bidrar både James Iha (ex-The Smashing Pumpkins) og Jim McCulloch (The Soup Dragons) på platen.

Tolker Van Zandt

«Hawk» åpner i god Campbell/Lanegan-tadisjon med krypende nedstrippa «We Die And See Beauty Again», påfulgt av like neddempede og hakket mer melankolske «You Won’t Let Me Down Again». Etter disse følger «Snake Song» – en av to låter på albumet signert legenden Townes Van Zandt (som for øvrig ikke tolkes for første gang av de to).

På førstesingelen «Come Undone» (sjekk ut låten nederst i artikkelen) går de to fra 60-tallets radarpar Lee Hazlewood og Nancy Sinatra i næringen, og på Van Zandts andre bidrag, «No Place To Fall», erstattes Lanegan av Mason. Han gjør også en god jobb som Campbells duettpartner, men må likevel finne seg å stille i skyggen av Lanegans alltid like kledelige dype røst.

Isobel har hovedrollen

«Hawk» er som antydet over kanskje først og fremst Isobel Campbells plate. Med unntak av de to Van Zandt-covertolkningene er hun kreditert som låtskriver på albumets 11 øvrige spor. I tillegg synger hun alene på flere av albumets spor.

Hun utviser med dette en teft og en modenhet som artist som hun ikke har fått frem på samme måte i Belle And Sebastian, hvor hun først og fremst har hatt en mer underordnet rolle som bandets cellist.

Suverent på sitt beste

Selv om dette albumet oser av selvsikkerhet, er det likevel hakket for ujevnt til at det makter å heve seg målt mot duoens to foregående utgivelser. Noen av låtene er rett og slett ikke interessante nok. Men på sitt beste her, som i det nevnte åpningsporet og «Come Undone», samt i sakralt nydelige «Sunrise», hvor Campbell synger alene, tangerer skotten noe av det beste hun har vært med på i karrieren.

Helhetlig mangler imidlertid albumet den tydelige røde tråden som gjorde de to foregående platene til kritikerfavoritter for henholdsvis to og fire år tilbake.

Konkludert er «Hawk» et hyggelig supplement til Isobel Campbels diskografi, som for alvor begynner å sette spor etter seg etter dette utspillet, men blir dessverre aldri noe mer enn det.

Personvernpolicy