Frykt for sikkerhetskrise i Afghanistan

- I dag vil presidenten utstede en firemåneders tidsfrist for oppløsningen av private sikkerhetsfirmaer, sier Waheed Omer.

Omer opplyste forrige uke at Karzai ville handskes med de private sikkerhetsfirmaene, og kalte det et «seriøst program som den afghanske regjeringen vil gjennomføre».

Han sier selskapene ansetter 30.000-40.000 væpnede mannskap i Afghanistan.

Disse er ansatt av mer enn 50 selskap, omkring halvparten av dem afghanske.

Omer sa forrige uke at Karzai har snakket med sine vestlige støttespillere i tillegg til amerikanske ledere og Natos International Security Assistance Force (Isaf). Disse hyrer selskapene til å beskytte mange aspekter ved sitt arbeid, blant annet forsyningskonvoier.

Den voksende sektoren stiller til veie sikkerhetstjenester for de internasjonale styrkene, Pentagon, FNs utsendinger, bistandsgrupper og andre ikke-statlige organisasjoner og vestlige medieselskaper i Afghanistan.

- Avleder ressurser

Men afghanere kritiserer de private sikkerhetsselskapene som hovmodige og fornærmende, særlig langs landets veier.

Karzai har ofte beklaget seg over at gruppene gjør tilsvarende arbeid som de afghanske sikkerhetsstyrkene, og avleder ressurser som behøves for å trene hæren og politiet.

Isaf uttalte mandag at det å oppløse private sikkerhetsselskap ikke vil være praktisk gjennomførbart før en alternativ styrke stod klar til å ta over.

- Det er veldig klart for den afghanske siden og for oss at vi ønsker å oppløse de private sikkerhetsselskapene så snart som mulig, sier Isaf-talsmann general Josef Blotz til journalister.

- Men det er en forutsetning for dette, og denne forutsetningen er at vi er nødt til å ha nok afghanske nasjonale sikkerhetsstyrker som kan stille til veie den nødvendige sikkerheten de private sikkerhetsstyrkene besørger i dag, la han til.

Pentagon forsøkte forrige uke å tone ned Karzais planer, og sa spørsmålet var under diskusjon, men innrømmet at det var visse problemer.

Løytnant David Lapan, talsmann for Pentagon, sier man er i ferd med å adressere spørsmålene Karzai har tatt opp på en måte som også møter amerikanske sikkerhetsbehov.

- Kan bli stort problem

Allison Stanger, forfatteren av «One Nation Under Contract: The Outsourcing of American Power and the Future of Foreign Policy», sier det å gjøre slutt på de private sikkerhetsfirmaene vil utgjøre et stort problem for vestlige styrker.

- Å gjøre slutt på bruken av private sikkerhetskontraktører i Afghanistan umiddelbart vil være likverdig med å fremskynde slutten på vestlig engasjement i Afghanistan, sier hun.

- Vårt nåværende program kan rett og slett ikke opprettholdes uten denne støtten, med mindre vi ytterligere øker antall uniformert personell på bakken, sier hun.

Det vil også avskjære en viktig kilde til jobber, da mer enn 90 prosent av sikkerhetskontraktører i Afghanistan er afghanere, la hun til.

Ved en internasjonal konferanse i Kabul 20. juli gikk donorer inn for omfattende afghanske planer om å ta ansvar for sikkerheten innen 2014.

Taliban, som ble kastet under en amerikanskledet invasjon i 2001, kontrollerer store områder sør i landet og har ytt hard motstand mot økningen av styrkeinnsatsen til Nato og USA. Til sammen 150.000 soldater er satt inn som ledd i anti-opprørsstrategien.

Karzais vestlige støttespillere har støttet hans oppfordring om at afghanske sikkerhetsstyrker skal «lede og gjennomføre militæraksjoner i alle provinser innen utgangen av 2014», for dermed å tillate utenlandske styrker å trekke seg ut.