Ny nordirsk voldsbølge skaper frykt

En nordirsk nasjonalist fotografert under opptøyer i Ardoyne-området nord i Belfast. Siden begynnelsen av august har den britiskstyrte provinsen vært rystet av en rekke angrep. En bombe eksploderte ved en politistasjon i Derry, Nord-Irlands nest største by, og en britisk offiser og en politikvinne slapp ved ren flaks uskadd fra det, da en annen bombe ikke gikk av. Foto: REUTERS / Cathal McNaughton / SCANPIX
En nordirsk nasjonalist fotografert under opptøyer i Ardoyne-området nord i Belfast. Siden begynnelsen av august har den britiskstyrte provinsen vært rystet av en rekke angrep. En bombe eksploderte ved en politistasjon i Derry, Nord-Irlands nest største by, og en britisk offiser og en politikvinne slapp ved ren flaks uskadd fra det, da en annen bombe ikke gikk av. Foto: REUTERS / Cathal McNaughton / SCANPIX

Menn med finlandshetter, skytevåpen og sprengstoff sprer igjen frykt i Nord-Irland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden begynnelsen av august har den britiskstyrte provinsen vært rystet av en rekke angrep. Seinest lørdag eksploderte en bombe i en søppelkasse i byen Lurgan. Tre barn ble skadd, den yngste var bare to år gammel.

Nylig eksploderte en bilbombe utenfor en politistasjon i Derry, som er Nord-Irlands nest største by og som de probritiske «lojalistene» kaller Londonderry.

En annen gang slapp en major i den britiske hæren og en politikvinne ved ren flaks uskadd fra det, da bomber som var plassert under bilene deres, ikke gikk av. Disse aksjonene er tre av rundt 30 som er registrert i Nord-Irland så langt i år.

Omagh

Men provinsens politisjef, Matt Baggott, tror at noe langt verre kan være i vente. Han frykter et nytt, voldsomt terrorangrep på linje med bombeaksjonen i byen Omagh vest i provinsen i 1998, der 29 mennesker mistet livet.

– Det er de samme folkene, med de samme oppfatningene og den samme innstillingen, som slår til i dag. Det er folkene som sto bak tragedien i Omagh for mange år siden som herjer videre, mener Baggott.

Han snakker om utbrytere fra IRA, som ikke kunne slå seg til ro med at den irske republikanske hæren la ned sine våpen som ledd i fredsprosessen etter «Langfredagsavtalen» fra 1998. Disse små, men dødelige gruppene går under navn som «Real IRA» – «Det virkelige IRA», eller «Continuity IRA» – «Fortsettelses-IRA».

Mistro

Fredsprosessen nyter bred støtte både blant det protestantiske folkeflertallet og det voksende katolske mindretallet i Nord-Irland. Men de ytterliggående republikanerne spiller på en dyp mistro som fortsatt preger forholdet mellom de to gruppene, og dette vil Gerry Adams fra partiet Sinn Féin, tidligere regnet som IRAs politiske fløy, nå gjøre noe med.

Sinn Féin ønsker fortsatt at Nord-Irland skal forenes med republikken Irland, men vil ikke lenger føre væpnet kamp for å oppnå en slik forening.

– Det fins en fredelig og demokratisk vei mot et forent Irland, og det overveldende flertallet av republikanere følger i dag denne veien, het det i en kunngjøring som Adams nylig sendte ut.

Men dette fredsarbeidet er ikke forenlig med væpnede aksjoner, fastslo han. De som står bak den nye bølgen slike angrep, tjener i virkeligheten bare de mest uforsonlige lojalistene og andre som helst vil stanse endringsprosessen, framholdt Gerry Adams. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden