Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
(ABC Nyheter): En gigantisk plastøy med plass til en halv million mennesker, jordbruk, strender og store turistanlegg flytende i Stillehavet midt mellom Hawaii og San Francisco.
Det kan bli realiteten dersom planene til det nederlandske arkitektfirmaet WHIM settes ut til havs.
Byggematerialet skal arkitektene finne i det 1,4 millioner kvadratkilometer store søppelfeltet som flyter rundt i det nordlige Stillehavet og som består av alt fra fotballer og kajakker, til bæreposer, fiskegarn, legoklosser og plastikkflasker.
Selve øya vil bli på omlag 10.000 kvadratkilometer, omtrent like stor som hovedøya på Hawaii.
Ifølge WHIM vil det kreve rundt 44.000 tonn med søppel for å lage den kunstige og miljøvennlige øya, som foreløpig bare omtales med navnet «Recycled Island».
Illustrasjon: Recycled Island.
– Med denne øya håper vi både å bli kvitt de enorme mengdene søppel som har samlet seg i Stillehavet og å skape nytt og dyrkbart land. Ved å bygge øya der forurensningen er størst, unngår vi lang og dyr transport, forklarer Ramon Knoester i arkitektifirmaet WHIM til ABC Nyheter.
Han innrømmer imidlertid at det er en lang vei å gå før de første turistene kan sjekke inn på den resirkulerte stillehavsøya.
Aller først må de sjekke om ideen i det hele tatt holder seg flytende.
– For tiden jobber vi med to konkrete utfordringer. Det ene er å se om vi klarer å resirkulere plasten og om den holder som byggemateriale selv når den utsettes for saltvann og sterkt sollys.
– For det andre må vi finne en god måte å samle all denne plasten på, ettersom den over tid brytes ned til små biter, forteller Knoester.
Illustrasjon: Recycled Island.
Det tar omlag fem år for søppel fra vestkysten av Nord-Amerika å nå feltet som på engelsk refereres til som Great Pacific Garbage Patch. Søppel fra østkysten av Asia bruker som regel opptil ett år før det når samme område.
De nedbrutte plastbitene holdes sammen av sterke havstrømmer.
Siden søppelet for det meste ligger like under havoverflaten og i stor grad er gjennomsiktig, er det ikke synlig på satelittbilder eller fra fly.
Dyrking av tang og sjøgress er en av næringene som etter planen vil finne sted på den kunstige øya. Illustrasjon: recycledisland.com.
Dermed er det også vanskelig å beregne størrelsen til feltet, som i de mest pessimistiske anslagene er beregnet til å være enda større enn først antatt - og i verste fall mer enn dobbelt så stort som USA - eller nesten 40 ganger større enn Norge.
Ramon Knoester håper at de skal være i gang med å lage en prototype på den kunstige øya allerede denne måneden.
– Recycled Island skal bli en bærekraftig øy ute i havet. Målet er å lage en øy som er så selvforsynt som mulig. Ved hjelp av tang og kompost skal vi også klare å lage fruktbart land, sier Knoester til ABC Nyheter.
I motsetning til diverse Donald-historier og framtidsfabler der kunstige øyer har kunnet bevege seg fritt til vanns, ser de nederlandske arkitektene for seg at Recycled Island vil holde seg i ro et sted mellom Hawaii og San Francisco.
Men hvilken status den mulige øya skal ha i forhold til selvråderett og politisk styre er for tidlig å spå.
– Om Recycled Island vil bli selvstendig eller ikke kommer helt an på hvem som ønsker å investere i dette prosjektet, forteller Knoester.
Det gigantiske søppelfeltet i det nordlige Stillehavet ble først oppdaget i 1997. Feltet utgjør en betydelig trussel for organismene nederst i næringskjeden i havet.
Dersom giftstoffer fra søppelet kommer inn i vår matkjede, kan søppelet også vise seg å være farlig for mennesker. Ifølge organisasjonen «Save the North Sea», dør rundt én million sjøfugl og hundre tusen pattedyr og skilpadder årlig, som en følge av at de spiser eller blir skadet av plastavfall.
Det antas at rundt 80 prosent av søppelet i den gigantiske plastikksuppa opprinnelig kommer fra land, mens de resterende 20 prosentene trolig er etterlatenskaper av skip og plattformer på havet.
Beregninger viser at det flyter 13.000 biter plastsøppel på hver eneste kvadratkilometer sjø.
I 2002 ble det funnet 6 kilo plast for hver kilo plankton i overflatevannet i Stillehavet.
Ramon Knoester
