Asiatisk mordermarihøne sprer seg i Norge

Harlekinmarihøna er på rask fremmarsj i Norge. Den utenlandske monstermarihøna truer andre arter, ødelegger fruktavlinger og invaderer hus.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om harlekinmarihøna
• Harlekinmarihøne ble oppdaget her i landet i 2007.

• En harlekin opptrer med ulike mønstre og farger, derav navnet harlekinmarihøne. Harlekinmarihøna har normalt flere prikker enn den norske marihøna.
• Spiser både bladlus og andre arter, blant dem andre marihønelarver.
• Om høsten går harlekinmarihøna i dvale, gjerne i hus. Store kolonier av marihøne kan gjøre skade på hus ved at luktstoffet setter seg i veggene.
• Harlekinmarihøna kommer fra Asia, og er etablert i USA etter at den først ble innført for å bekjempe bladlus. Den har invadert en rekke land i Europa de siste årene.
• Siden første eksemplar ble oppdaget i 2007, er den funnet en rekke steder i Norge.
• Direktoratet for naturforvaltning ber om at observasjoner av marihøna rapporteres inn i databasen for artsobservasjoner.
• Det finnes rundt 55 arter av marihøne i Norge.

(Kilde: Direktoratet for naturforvaltning, artsdatabanken) (©NTB)

Nå oppfordrer Direktoratet for naturforvaltning (DN) alle som observerer marihøna til å melde fra til dem. Arten kan føre til store økologiske og økonomiske skader. Den utgjør også en stor trussel mot de åtte utrydningstruede norske marihøneartene.

– Dette er en glupsk art som blant annet viser seg å ha andre marihøner på menyen, forteller seniorrådgiver Svein Båtvik i DNs artsavdeling til NTB.

Harlekinmarihøna er et rovdyr og lever som andre marihøner hovedsakelig av bladlus. Men den asiatiske versjonen spiser i tillegg andre insekter, frukt og bær. Den kan ifølge DN ødelegge fruktavlinger og gjøre stor skade på hus ved å overvintre i isolasjonen i vegger.

Reiser på planter

Harlekinmarihøna kom til Norge som blindpassasjer på planter fra utlandet. Den har også reist med tømmer.

– Det er mange mulige innvandringsveier, så det er aldri lett å forutse hvordan den kommer seg inn i landet, sier Båtvik.

De første individene her til lands ble registrert flygende på Solli plass i Oslo i 2007. Selv om antall observasjoner er få, har den blitt registrert i flere byer i Sør-Norge.

Tall fra USA og Europa viser at arten sprer seg raskt, særlig i byer. For to år siden oppfordret DN folk til å drepe alle marihøner som kunne mistenkes for å være harlekinmarihøne.

Avhengig av tips

I dag frykter imidlertid DN for livet til innfødte marihøner, siden den glupske monstermarihøna ofte er veldig vanskelig å gjenkjenne.

– Men hvis man er brennsikker på at man har funnet harlekinmarihøne, så er fortsatt anbefalingen vår å kvitte seg med den, sier Båtvik.

Direktoratet ber om at folk som ser marihøna laster opp bilder i artsdatabanken Artsobservasjoner.

Takket være tips fra publikum har nemlig britene kunnet kartlegge og overvåke spredningen og utbredelsen av den uønskede marihøna. Dette er ifølge DN kunnskap som er viktig for forvaltningen.

Forskere ved NTNU i Trondheim har med utgangspunkt i dataene fra Storbritannia laget en modell for hvor raskt marihøna sprer seg. Konklusjonen er at spredningen skjer i en fart på over 40 kilometer i året. Sjansen for nyetablering øker med størrelsen på bestanden.

«M» i panna

Harlekinmarihøna kler seg i mange ulike drakter. Den kan variere både i mønster og farge, men vanligvis er den oransje eller rød med mange svarte prikker. Den kan også være helt sort, med to eller fire oransje eller røde prikker. Brune bein og en liten hvit «M» i panna er andre sikre kjennetegn.

Til tross for monsterstemplet, er ikke harlekinmarihøna med sin lengde på 5-7 millimeter særlig mye større enn den kjente og kjære sjuprikkede marihøna.

Forsidefoto: Wikipedia.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden