Møkkamusikk

Etter å ha tilbrakt nærmere tre timer i selskap med European Song Contest er jeg målløs. For hvordan er det mulig å få så mange mennesker til benke seg foran tv-skjermen for å se på så mange utrolig dårlige låter.

Har vi fullstendig mistet vår kritiske sans eller er det rett og slett slik at musikken ikke betyr noe som helst i all stasen og staffasjen? At musikk-konkurransen ESC, som har kostet NRK 200 millioner blanke kroner, er en eneste stor bløff?

For jeg har, med hånden på hjertet, aldri vært vitne til et show fylt med så mye møkkamusikk. Kun om noen hadde rettet en pistol mot tinningen min og bablet i vei med Sicilia-dialekt, hadde jeg plukket opp telefonen og stemt på et av bidragene.

General Per Sundnes. Foto: Scanpix.

Og om så skjedde hadde jeg på pur faen stemt på den hysterisk dårlige franske låta. For den fikk meg i det minste til å hyle så høyt at naboen til slutt så seg nødt til å banke så hardt i veggen at han brakk ankelen.

At den store hybrisgeneralen Per Sundnes og hans medsammensvorne trolig smiler fra øre til øre og deklamerer at dette, til tross for Norges 20.plass, gikk over alle forventninger, er forståelig.

De har tross alt klart kunststykket å bruke alt for mange millioner norske skattekroner på en haug tv-sendinger totalt blottet for musikalske kvaliteter, uten at noen av deres overordnede i NRK har leet på en finger.

Noe som er smått utrolig all den tid allmennkringkasteren NRK har null tv-kroner å bruke på musikk der artistene faktisk treffer tonen.

Jeg gjentar: Null komma niks kroner!

Noe som får meg til å innse at tiden har kommet for å sende NRK-ledelsen på det ettertraktede kurset: Hvordan unngå å bli lurt trill rundt av individer som mener at Bobbysocks burde hatt en statue i Nasjonalgalleriet.

Look to Sweden har vært NRKs mantra de siste årene når de har forklart hvordan MGP skal bli en suksess. Landet som IKKE kvalifiserte seg til finalen er med andre ord det forjettede land for de som mener at vi skal bruke nesten hele statsinstitusjonens kulturbudsjett på et tøyseshow bestående av sang, dans og playback.

Tja, hva blir det neste? Look to Titanic?

For de av oss som bruker mye tid på og som elsker musikk, har de siste månedene vært en sann lidelse. For ikke bare har MGP blitt hipt. Det har, om vi skal tro Sundnes & co, også blitt en forvalter av kvalitet og substans.

Vi snakker med andre ord om tidenes historieforfalskning. For alle som har oppholdt seg mer enn fem minutter sammen med et stereoanlegg, vet at 98,4 prosent av årets ESC-bidrag er latterlig dårlige.

Når det er sagt; det kan virke som enkelte mener at sangene som fremføres på ESC skal vurderes ut fra andre kriterier enn annen musikk. At journalister, fordi ESC også er et massivt tv-show, skal ta i bruk ESC-terninger?

Om så er tilfelle kan vi like gjerne gravlegge anmelderyrket. En realitet som rykker stadig nærmere når jeg ser hva er del av mine kolleger presterer å mene om låtene som ble fremført på gårsdagens finale.

En påstand som styrkes av det faktum at stormakten Storbritannias representant, etter å ha fått tommelen ned av både X-Faxtor og Britain Got Talent, vant den nasjonale Grand Prix finalen i hjemlandet.

Med Sveriges fiasko og norsk 20. plass håper jeg NRK tar til vettet og gjør som i gamledager: Arrangerer EN nasjonal finale der vinneren sendes til Tyskland med en liten, men engasjert delegasjon. En løsning som vil frigjøre penger til å lage musikkprogrammer der nettopp kvalitet og substans skal være de bærende elementene.

Om du etter å ha lest dette skulle være av den oppfatning at jeg er en åndssnobb er svaret nei. Jeg er nemlig bare noe så enkelt som en musikkelsker i et land som er blitt lurt trill rundt av en statskanal som når alt kommer til alt ikke bryr seg filla om musikk.

En statskanal som ved hjelp av 20-30 programmer primetime, enorme mengder egenreklame og en haug eksterne arrangementer, aldri var i nærheten av å selge ut de to semifinalene på Telenor Arena.

Share the moment?

Yeah, right.