Finnmark jubler

(ABC Nyheter): Etter 40 års forhandlinger slapp statsminister Jens Stoltenberg (Ap) nyheten om delelinjeavtalen for det omstridte området i Barentshavet tirsdag.

- Det var nesten surrealistisk, og er en historisk begivenhet, sier ordfører Linda Beate Randal i Sør-Varanger.

- Dette kom som julekvelden på kjerringa, slår Vardø-ordfører, Rolf Einar Mortensen fast.

- Dette kan bety en ny tid for Finnmark, sier Svein Dragnes, som er ordfører i Vadsø.

- Endelig!, utbryter Berlevåg-ordfører Janne Andreassen.

Les også: Norge og Russland enige om delelinje i Barentshavet

Økonomisk løft

Ordførerne i Øst-Finnmark er altså mer enn fornøyd med at Norge og Russland endelig har klart å bli enige om hvor delelinjen i Barentshavet skal gå.

Om et år eller to begynner så smått kartleggingen av ressursene på den norske siden av den nye grenselinjen i Barentshavet og Polhavet. Det som er sikkert er at havområdet huser en stor og lukrativ torskestamme og at det mest sannsynlig skjuler seg store olje- og gassforekomster under havbunnen. Men hvor store, vet ikke norske myndigheter ennå.

Uansett vil det bety en oppsving for finnmarkskommunene.

- Det er ingen tvil om at dette vil gi et økonomisk løft for kommunene. Når det skjer noe i havområdet, vil det være så stort at vi ikke snakker om bare Vardø eller andre kommuner, men hele regionen, sier Mortensen.

Sør-Varanger er den av kommunene i regionen som har det tetteste samarbeidet med Russland, rett og slett på grunn av beliggenheten. Ordføreren er lettet over avtalen, fordi hun mener at en grensetvist med en eller god nabo kan påvirke andre deler av samarbeidet,

- I så måte er dette et grunnlag for samarbeid på enda flere felt og vi kan nå enda flere mål, sier hun.

Les også: - Den store overraskelsen

Olje og fisk hånd i hånd

Fiskeriene i Finnmark har blitt kraftig redusert de siste årene, og antall fiskeribedrifter har bare blitt færre og færre. Det har blant annet ført til fraflytting fra hele regionen.

- Siden nittitallet har vi mistet 8.000 mennesker fra Øst-Finnmark, så den nye avtalen kan absolutt være positiv i så henseende, sier Dragnes.

- Vi har opplevd en massiv nedleggelse av fiskeriindustrien. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn ti år, før det er som natt og dag da og nå. Vi har ingen industri igjen i dag. For ti år siden var det sju-åtte fiskeribedrifter i Vardø, hvor fire var filetfabrikker. Men nå er det ingenting av betydning igjen. Westfish Aarsæther etablerte seg riktignok her. De skulle produsere 55 tonn i døgnet, men de gikk konkurs etter 6-7 måneder, sier Mortensen.

Ingen av ordførerne som ABC Nyheter har snakket med, tror at det blir konflikter mellom fiskeri og olje og gass. Kirkenes-ordføreren viser til at man i Norge har håndtert dette i generasjoner, og hun ser ingen grunn til at det ikke skal kunne fungere denne gangen.

- Berlevåg ligger langt øst, og vi har fiskeri rett utenfor stuedøren. Det at vi får tilgang til nye fiskefelter er viktig for Øst-Finnmark, sier ordføreren i Berlevåg, Janne Andreassen.

Og Mortensen er enig:

- I motsetning til i Lofoten, er det ikke det store spetakkelet i forhold til fiskeri og olje og gass. Her har vi blitt enige om at disse næringene kan leve hånd i hånd.

Les også: Har vært en verkebyll for Norge

Tale med én røst

I Vardø har de fokus på oljevern og beredskap, og de er i ferd med å utarbeide reguleringsplaner i kommunen med tanke på dette.

- Hvis man skal begynne med leting i Barentshavet, må man ha beredskapsdelen på plass. Hvis det skulle skje en ulykke, må man være så nær som mulig med utstyr. Vi ligger også fint til for en helikopterbase. Da Kursk-ulykken skjedde, stod det norske og russiske helikoptre side om side her, sier Vardø-ordføreren

Han sier samtidig at det er i tidligste laget å tenke på arbeidsplasser som avtalen vil gi. Han er mer opptatt av å legge forholdene til rette, og at kommunene i regionen taler med én røst.

- Det er viktig at regionen i Øst-Finnmark meisler ut en felles strategi, sånn at det ikke blir alle mot alle. Nå skal vi ha et møte i regionrådet 10. og 11. mai, og delelinjen vil naturlig nok bli et viktig tema der.

- I løpet av fem år bør vi begynne å se konturene av noe. Det tok lang tid for Snøhvit, men vi lærer av det som ble gjort der, så det kommer ikke til å ta så lang tid her sier han.

Les også: - Kvalmt av Stoltenberg