New Yorks skjulte perle

NEW YORK (ABC Nyheter): Det kan synes som en fremtid som kommer raskere og raskere i mot oss. Den uten platebutikker.

I hvert fall når vi snakker om platebutikker i konvensjonell forstand. Slike som for få år siden fantes i hver minste lille by, i hver hovedgate, like selvfølgelig som bokhandelen eller blomsterbutikken.

Det nye hest og kjerre?

Går det som bredbåndspusherne og teknofundamentalistene vil, så kommer begrepet platebutikk til å være noe vi forteller barnebarna våre om. På linje med historiene om hest og kjerre som vi hørte om fra våre egne besteforeldre.

For noen av oss er dette en trist utvikling. For andre er platebutikkenes utslettelse symbolet på det nye tid.

Sist lørdag ble det arrangert den årlige foreteelsen «Platebutikkens Dag» over store deler av den verden som bryr seg om den slags. Av uklare grunner er ikke norske platebutikker med på denne markeringen, denne uunngåelig bittersøte hyllesten til platebutikkene som kulturelle og sosiale oaser. Svenske platebutikker er med, på tross av butikkdøden der skal være enda mer fremskreden.

Les også: Verdifull vinyl

I 4th Street i Greenwich Village, nederst på Manhattan, finner du platebutikken Other Music.

I USA ble dagen markert med en aldri så liten tsunami av spesielle utgivelser for dagen; vinylsingler og limited edition-utgaver fra et stort spenn artister, fra Springsteen til MGMT. Den kan tolkes dit hen at skaren av musikkelskere som synes det er trist at platebutikkene forsvinner også er betydelig.

USAs beste platebutikker

I forbindelse med «Record Store Day», som det heter her i USA, laget rockmagasinet Spin sin liste over USAs beste platebutikker.

På topp tre havnet Amoeba Music, med sine tre utsalgssteder i San Francisco og Los Angeles (California), Waterloo Records i krysset 6th Street & Lamar Boulevard i Austin (Texas) og Other Music, lokalisert i nummer 15 East 4th Street i Greenwich Village i Det Store Eplet, der undertegnede altså befinner seg når dette skrives.

Other Music har tatt navnet sitt fra det faktum at butikken, da den ble etablert, lå diagonalt over gaten for en stor konkurrent, nemlig downtown Manhattan-filialen til den gigantiske platebutikkjeden Tower Records. Et sted jeg alltid besøkte da jeg befant meg her i New York. Tower Records var, for noen få år siden, blant de første dinosaurene som ble offer for musikkkonsumentenes illojalitet.

Men Other Music holder altså fortsatt stand.

Skattejakt på Manhattan

Jeg fant frem til butikken i november i fjor. Da hadde jeg mer og mer oppgitt trasket rundt i The Village, der jeg trodde det fortsatt fantes oppegående platebutikker, på jakt etter en trippel gospelsamling, «Fire In My Bones», som gratisavisen Village Voice hadde en lengre, glødende artikkel om. Ekspeditøren på kjedebutikken Best Buy hadde sett seg om etter brannslukkeren da jeg spurte ham om de hadde tittelen.

Bare «gammeldagse» platesamlere forstår blandingen av irritasjon og mismot som griper en når en plate du er på jakt etter fortsetter å unnslippe deg.

Jeg var i ferd med å gi opp da novemberstupmørket senket seg over New York. Jeg spurte en tilfeldig fyr på gata om han visste om noen som helst platebutikker i området? «Det skal ligge en oppe i 4th street. Husker ikke hva den heter, men den så åpen ut da jeg gikk forbi for noen uker siden», svarte han.

Mmm… Selv tilfeldige folk forstår at det begynner å haste! Jeg støvlet av gårde i retningen han pekte ut og svingte inn i 4th fra øst. Gata så tom ut. Bortsett fra én dør, som sto åpen og i et scenario som for meg fikk bibelske assosiasjoner, strømmet det både lys og musikk ut av døra.

Ett eksemplar

På innsiden, i hylla for nye utgivelser, stod det ETT(!) eksemplar av «Fire In My Bones», med tittelen i illrød skrift mot hvit bakgrunn. Jeg rev til meg eksemplaret i akutt frykt for at en av de fire fem andre kundene i butikken skulle være ute i samme påtrengende ærend.

Med gospelsamlingen i knipetak i den ene hånda senket den helt unike blandingen av opprømthet og ro seg. Den som bare kan føles i ordentlige platebutikker. Da jeg en time senere skrittet ut av butikken hadde kontokortet strukket seg langt. Veldig langt.

I går ettermiddag rakk jeg bare å sette fra meg kofferten på hotellrommet, før jeg forklarte taxisjåføren hvor jeg absolutt skulle hen.

Bare for å illustrere hvor mye other music Other Music faktisk er. På plassen i hylla der jeg i november fant «Fire In My Bones», sto det nå en utgivelse med den norske gitaristen Svein Finjarn.

Godt utvalg

For ytterligere å understreke Other Musics vildt eklektiske, men åpenbart rocksnobbete utvalg, her er platene jeg kom ut med i går;

Det eneste, selvtittulerte albumet til 70-talls soulsangeren Lou Bond, gjenutgitt på feinschmekker-etiketten Light In The Attic Records (de som nylig slapp samlingen med Kristofferson-demoer), en jap-mini (vinylreplikka)-utgave av folksangerinnen Rosalie Sorrels kultalbum «Travelin’ Lady», på den asiatiske etiketten Big Pink, Johnny Rottens Public Image Limiteds legendariske debutalbum, i miniatyr metallboks med tre CD-er (det var opprinnelig tre vinylplater) og The Everly Brothers «Sing Great Country Hits» fra 1963.

Noen som tror jeg må innom Other Music en gang til før jeg forlater New York for denne gangen?