Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Selskapene som deltar i den britiske ordningen fra start er:
Burger King, Subway, KFC, Pizza Hut, Pret a Manger, Compass Group, Co-operative supermarket cafes, ISS Mediclean (driver sykehuskantiner), Marks and Spencer Revive Cafes, Merlin Entertainment, Mitchell and Butlers (leverer mat til pubber i kjedene Harvester og Scream), Sainsbury's cafes, Sodexo, Unilever staff canteens, Waitrose cafes, 7 Day Catering (leverer mat til skolekantiner) og Wimpy.
Nøkkelhullmerket kan brukes på matvarer med mindre fett, salt og sukker og mer kostfiber.
Ordningen brukes i Norge, Sverige og Danmark, og er nå til behandling i EU, som forventes å ta en beslutning i slutten av april. Det var Sverige som tok i bruk ordningen først, for 20 år siden.
En undersøkelse viser at ni av ti norske forbrukere er positive til sunnhetsmerking av matvarer, og sier at de vil ha stor tillitt til en merkeordning som myndighetene står bak.
Målet med sunnhetsmerking av matvarer er at det bidrar til å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefaling og til å utjevne sosiale forskjeller i befolkningens kosthold.
Kilder: Helsedirektoratet og Mattilsynet
Det er det britiske mattilsynet, Food Standards Agency (FSA), som sammen med det britiske helsedepartementet står bak den nye ordningen.
Kjente fast food-kjeder som Pizza Hut, KFC og Burger King er med i første omgang, det samme er flere av selskapene som drifter kantiner ved en rekke bedrifter og institusjoner.
Merkeordningen ligner den som ble innført i New York i fjor, og settes i gang etter at en spørreundersøkelse viste at folk gjerne vil ha mer informasjon om maten de kjøper.
Undersøkelsen i regi av FSA viste at hele 85 prosent av de 2000 spurte var positive til at næringsinnholdet vises på menyer.
Norske helsemyndigheter satser, i samarbeid med Sverige og Danmark, på den såkalte nøkkehullsordningen, som går ut på at matvarer som møter visse sunnhetskriterier får det grønne nøkkelhull-merket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Nå er det ferdig pakkede matvarer som i første rekke får nøkkelhullmerket, i tillegg til fisk, skalldyr, frukt, grønnsaker og poteter.
- En rett med emballasje kan få nøkkelhullet hvis den møter kriteriene, men foreløpig kan ikke mat som blir tilberedt på utsalgsstedet få det. En slik ordning har de imidlertid i Sverige, og det er noe vi også ønsker å få til i Norge på sikt, sier avdelingsdirektør, Arnhild Haga Rimestad, i Helsedirektoratets avdeling for ernæring, til ABC Nyheter.
I Storbritannia må de 17 selskapene som så langt har sagt seg villige til å bli med på ordningen, følge strenge regler:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er altså kalorier som står i fokus, mens den skandinaviske nøkkelhullsordningens fokus er noe bredere:
- Slik det er nå vurderes innhold av salt, sukker, fiber og fett, men for ferdige retter vurderes også kaloriinnholdet, sier Rimestad i Helsedirektoratet.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Noen produserer ferdige retter for salg i butikk og kiosk. Disse rettene kan få nøkkelhullmerket om de møter kriteriene for energi, fiber, fett, salt og sukker.
- I Storbritannia fokuserer de kun på kalorier. Gir det et riktig bilde av om noe er sunt eller ikke?
- En del retter i fast food restauranter har et utrolig høyt innhold av energi. Bare en enkelt rett kan gi det man trenger av kalorier på en dag, så det er bra at man informerer om energiinnholdet. Ved å bruke nøkkelhullet får imidlertid forbrukeren en enkel veiledning til å velge sunnere retter i tillegg til informasjon om energiinnhold, sier Rimestad.
- Har man noe dokumentasjon på at slik merking faktisk hjelper?
- I Sverige har de hatt ordning med nøkkehull i 20 år. Det man ser der er at det blir produsert stadig flere sunnere matvarer som oppfyller kriteriene for nøkkehullmerket, og det blir solgt mer av disse produktene.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Nøkkelhullet hjelper forbrukeren i kjøpsøyeblikket til å velge et sunnere alternativ innen en bestemt matvaregruppe. Nøkkelhullet er enkelt å bruke og forstå, uavhengig av språklige utfordringer og bakgrunnskunnskap om ernæring, sier Rimestad.
Artikkelen fortsetter under annonsenSven Hars, markedsdirektør i Burger King i Norge, er positiv til at man innfører en sunnhetsmerking i restauranter også her til lands.
- Vi har allerede nærings- og allergi- og kaloriguider i restaurantene og på nett, så det vil i så fall bare være snakk om en enda tydeligere og mer gjennomført merkeordning, sier han til ABC Nyheter.
- Er deres erfaring at folk velger sunnere alternativer når de vet hva maten inneholder?
- Det er en kompleks materie. Den ene dagen er fett sunt, den andre dagen ikke, det samme med karbohydrater og proteiner. Noen veldig opptatt av kosthold, andre ser på innholdet, men synes det er vanskelig å forholde seg til.
- Vi mener uansett at det er viktig å informere, sier Sven Hars til ABC Nyheter.
Hva mener du? Bør menyene i norske restauranter inneholde informasjon om hvor mange kalorier maten inneholder, eller om den har mye fett, salt og sukker? Skriv din kommentar i feltet under.
