Mange passasjerer kunne nytt godt av høyhastighetstog denne uken (Scanpix).
- Øker presset på en utredning
Askesituasjonen viser hvor sårbar norsk infrastruktur er, mener utredningsselskapet for høyhastighetstog i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken:
Høyhastighetstog, lyntog eller høyfartstog kan defineres som tog som går i minst 250 km/t på ny bane, og minst 200 km/t på oppgradert bane.
Hastigheten gjør togenes reisetid konkurransedyktig mot både bil, buss og kortere flyreiser.
Nær Oslo har Norge sine åtte mil høyhastighetsbane, som åpnet rundt årtusenskiftet. Ytterligere elleve mil planlegges bygget på Østlandet fram mot 2020. Lengre baner til Sverige, Trøndelag og Vestlandet utredes, men den politiske holdningen er at dette ikke er aktuelt å detaljplanlegge eller igangsette før dobbeltspor langs eksisterende traseer til byene i Østfold og Vestfold er på plass.
Følgende høyhastighetsbaner er enten i bruk, eller ligger inne i Nasjonal transportplan 2010-2019:
Banenavn og endepunkter | Kostnad | Byggestart | Ferdigstilling | |
Gardermobanen: Oslo - Eidsvoll | 7,7 mrd. kr. | 1994 | 1999 | |
Vestfoldbanen: Drammen - Sande | - | - | 2001 | |
Vestfoldbanen: Sande - Nykirke | 4,3 mrd. kr. | 2011 | 2014 | |
Vestfoldbanen: Barkåker - Tønsberg | 1,5 mrd. kr. | 2009 | 2011 | |
Vestfoldbanen: Larvik - Porsgrunn | 3,7 mrd. kr. | 2011 | 2015 | |
Dovrebanen: Eidsvoll - Stange | 6,9 mrd. kr. | 2011 | - | |
Follobanen: Oslo - Ski | 11,6 mrd. kr. | 2013 | 2018 |
Blant de 30 mest trafikkerte flyrutene i EU og Norge er rutene fra Oslo til Trondheim, Bergen, Stavanger, København og Stockholm. I 2007 hadde alle fem rutene over én million passasjerer. Høyhastighetsbaner fra Oslo til disse byene kan redusere eller erstatte de fem flyrutene.
Kilde: Wikipedia og Norsk Bane AS
(ABC Nyheter): - Askesituasjonen har satt søkelys på hvor sårbart systemet i Norge er. Det er til de grader basert på flytrafikk, sier kommunikasjonssjef i Norsk Bane, Thor W. Bjørlo til ABC Nyheter.
Norsk Bane arbeider med utredning av høyhastighetstog i Norge.
Bjørlo mener askekrisen viser hvor viktig det er å sette fokus på alternativ transport.
- Norge er desidert de som flyr mest i Europa. Vi flyr for eksempel ti ganger mer enn tyskerne. At vi baserer all infrastruktur på flytrafikk gjør at systemet blir veldig sårbart.
- Stoltenberg vurderte å ta lyntog fra Madrid, men oppdaget de dårlige forbindelse til Norge og valgte bil i stedet, sier Bjørlo.
Ble selv offer
Hallgeir Langeland (SV) har jobbet for utbygging av lyntog i Norge siden 1993. I går holdt han innlegg under en togdebatt i Stortinget.
- Trykket vi har på infrastrukturen nå øker presset på en utredning av høyhastighetstog. Mange stortingsrepresentanter ble selv offer for askeskyen, sier Langeland til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Jeg sier som jeg sa i mitt innlegg i går: Neste gang Jens Stoltenberg står fast et sted i Europa skal han ikke kjøre bil, men lyntog til Oslo. Og gjerne videre til Stavanger hvis han vil.
- Alle partiene i Stortinget, unntatt Frp, har mer eller mindre sluttet seg til å bygge lyntog i Norge, sier Langeland.
Lønnsomt
Deutsche Bahn har på oppdrag av Norsk Bane utredet et høyhastighetsnett i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtredningen har tatt et og et halvt år, og konkluderte med at et høyhastighetsnett til Bergen, Stavanger og Trondheim vil være lønnsomt - selv om det vil koste over 200 milliarder kroner.
- Vi jobber med å redusere avstanden til Europa. Norge er en hvit flekk på kartet når det gjelder lyntog, forteller Bjørlo i Norsk Bane.
- Det går i dag 36 fly mellom Oslo og Bergen. Utredningen til DB viser at det er grunnlag for to høyhastighetstogavganger i timen på denne strekningen, begge veier. Lønnsomheten og effektiviteten av dette vil være stor.
Artikkelen fortsetter under annonsenMindre forsinkelser
I tillegg til bedre arbeidsforhold underveis enn det fly kan by på, er også mindre forsinkelser et viktig argument.
- Høyhastighetsbaner har en svært høy regularitet og kvalitet. På den spanske linjen Madrid – Sevilla får kundene alle pengene igjen om toget er mer enn fem minutter forsinket, sier Bjørlo.
- Japanske høyhastighetstog, som også betjener meget kupert terreng med snø og kald vinter i tillegg til jordskjelvområder, har gjennomsnittlig forsinkelse på 42 sekunder. Det er en helt annen virkelighet enn det som møter norske fly- og togpassasjerer.
Gir overskudd
Deutsche Bahn fant ut i sin utredning at hastigheter på 270 – 300 kilometer i timen kan gjennomføres nesten over hele landet.
Banene kan legges til rette for flerbruk for både langdistanse-, regional-, intercity- og godstrafikk, og 1 800 trailerturer kan spares hver dag. Det betyr at CO2-utslippene kan reduseres med 1,4 millioner tonn hvert år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Driften vil også gi store overskudd til de som er med å betale investeringene i nye baner.
Skal utrede mer
19. februar 2010 ga samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa Jernbaneverket grønt lys til en ny utredning av høyhastighetstog. Jernbaneverket fikk 50 millioner kroner til utredningen, som skal leveres innen 1. februar 2012.
Strekningene som skal utredes er Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Göteborg, Oslo-Stockholm og Bergen-Haugesund/Stavanger.
I vinter har togproblemene stått i kø på skinnene, og det er kommet krav om friske midler og nye tiltak fra flere hold.
– Vi skal bruke 92 milliarder kroner på jernbanen de neste ti årene. Det er et stort løft. Jeg må minne om at det siste Bondevik II-regjeringen gjorde var å kutte i jernbanebudsjettet, sa samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til NTB i går.
