Se opp for iPad-generasjonen

Mens alle snakker om Apples iPad vil redde mediebransjen eller ikke, har videoen av en to og et halvt år gammel jente som umiddelbart finner seg til rette med den gått verden over. Så intuitiv skal iPads touchscreen være å bruke at det amerikanske analysefirmaet Gartner tror vi innen 2015 vil se 50 prosent av alle datamaskiner som selges for unge under 15, også kalt generasjon I, ha touchscreen.

Perfekt for å få ro i baksetet

Å utstyre barna med en iPad, som på grunn av tekniske begrensninger gjør mye av det innholdet voksne helst vil skjerme barna sine for vanskeligere tilgjengelig, kan unektelig gjøre familiebilturen lettere, men for alle de som beundrer mulighetene Apples nye duppeditt åpner opp finnes det nok av de som roper varsku om dørene den lukker.

Fremst blant motargumentene finner vi klagene over at iPad er en lukket plattform låst til produkter Apple selv har utviklet eller godkjent, tekniske begrensninger som i mange tilfeller gjør den ukurant for avanserte nettbrukere, og, ikke minst: den kan gjøre oss en generasjon av passive mottagere.

«Å kjøpe en iPad til barna dine er ikke en måte å gi de en tidlig forståelse av at verden er noe du kan ta fra hverandre og sette sammen igjen, det er en måte å fortelle barna dine at selv det å bytte batterier er noe du må overlate til profesjonelle,» skriver forfatteren og nettpioneren Cory Doctorow , en av de som har vært mest negativ til Apples nyskapning.

Kritiske stemmer blant nettpionerene

For mens nettutviklingen i tiåret bak oss ga alle med en nettforbindelse tilgang til en talerstol – på nett kunne med ett selv tekniske analfabeter skape sitt eget innhold og publisere det for hele verden ved hjelp av sosiale medier som blogger, sosiale nettverk og You Tube – er iPad aller best egnet til underholdning, som å spille spill, se filmer eller til enkel nettsurfing.

Mange klager over at den er knotete å skrive på fordi den mangler avanserte tekstprogrammer, den lever slettes ikke opp til noe som kan bli en erstatning for en bærbar PC eller mini-PC for avanserte nettbrukere som nettpionerene Doctorow og Dave Winer.

Nærmere mediedrømmen om betaling på nett?

Men hva med folk flest? Selv om heller ikke han kan kalles ”folk flest” mener Wall Street Journals teknologianmelder Walt Mossberg at iPad kan bli en riktig nyttig liten maskin, ikke minst for nettaviser. iPaden kan nemlig gi en helt annen, og mer portable, leseropplevelse enn hva nettaviser kan, nesten som å lese en elektronisk avis.

Akkurat det er en stor fordel for de i mediebransjen som har mer sans for det tradisjonelle papirformatet enn alle interaksjonsmulighetene på nett. På en lukket plattform som iPad kan det også være lettere å ta seg betalt, ikke minst med tanke på at Apples App-store allerede har gitt oss et effektivt system for å ta betalt og lært opp forbrukerne til at innhold på Apples plattformer ikke er gratis.

Hvorvidt et format som ligger nærmere papir- enn nettavis vil fungere på iPad er selvsagt altfor tidlig å si, men her er vi tilbake ved et av iPad-dystopenes kjerneargumenter mot maskinen: den passiviserende brukeropplevelsen.

En ny generasjon av sofapoteter

Hvis iPad bare blir et tillegg til vanlig PC er ikke det nødvendigvis noe problem, men hvis en hel generasjon vokser opp med iPad som sin primære dataerfaringen vil det unektelig få konsekvenser for medievanene våre på sikt.

Dessuten, hvis det er slik medieviteren Neil Postman hevdet at mediene som dominerer kulturen vår også former den, at medienes budskap umerkelig formes av mediet det formidles gjennom, kan ny medieteknologi få veldig store konsekvenser.

I boken «Amusing Ourselves to Death» fra 1985 argumenterer Postman for at TV som medium gjør oss alle, det være seg idrettsfolk, politikere, lærere eller næringslivsledere, til samstemte vedheng av underholdningsindustrien. Problemet, slik han så det, var ikke at TV gir oss underholdning, men at mediet behandler alle temaer - selv krig, sultkatastrofer og elendighet - som underholdning, og gjør oss til passive mottagere.

Drømmen om nettdemokrati

Hvis underholdning var metaforen som oppsummerte TV-mediet, hva er så iPads metafor? Er vi med iPad tilbake en passiverende brukeropplevelse? En slags avansert, mobil versjon av TV som har internett men egner seg årlig til å kjøre flere funksjoner samtidig?

Tiåret vi la bak oss ved årsskiftet åpent en vidunderlig ny verden hvor vi trodde nettet ville gjøre oss alle til medskapere, hvor vi alle kunne være med å si vårt om hvordan fremtiden skulle se ut, eller mekke kode på hjemmekontoret for å finne bedre teknologiske løsninger enn de eksisterende. Det var tiåret meningsmann skrev blogger om teknologi og politikk, eller publiserte sine meninger om vår tids store temaer for hele verden ved hjelp av sosiale medier.

Lukket univers

Om vi skal tro Doctorow går iPad i motsatt retning av alt dette: Den gir deg et lukket univers mye mer egnet for de som vil la seg underholde enn for de som ønsker å delta aktivt i skapeprosessen selv. «Hvis du vil bo i et kreativt univers hvor alle med en kul idé kan lage den og kjøre den på din maskinvare, så er ikke iPad for deg… Hvis du ønsker å skrive kode for en plattform hvor det eneste som avgjør om du kommer til å lykkes er hvorvidt publikum elsker det, er ikke iPad for deg,» skriver han.

Hvis du derimot kommer hjem fra jobb og ikke ønsker annet enn friheten til å la deg underholde, enten du har brukt arbeidsdagen foran dataskjermen eller ikke, er det kanskje nettopp iPad som er tingen – spesielt om du vil la slappe av med dagens underholdning uten å være avhengig av hvor TV-uttaket befinner seg.

Så får vi se heller avvente å se hvor mye den friheten påvirker medievanene våre, og i hvilken retning, på sikt - eller hvorvidt det er iPad, og ikke tiåret bak oss, som blir en parentes i historiens gang.