Jackie Leven: «Gothic Road» (Cooking Vinyl/Tuba)Naken kvinne og epleskrott

Jackie Leven får ABC Nyheters anmelder til å drømme om nakne kvinner og epletrær.
Jackie Leven får ABC Nyheters anmelder til å drømme om nakne kvinner og epletrær.
Artikkelen fortsetter under annonsen

På «Gothic Road» fortsetter Jackie Leven å lage briljant Leven-musikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): For meg er Jackie Leven en av tidenes mest undervurderte artister. Første gang jeg hørte stemmen hans i Dolls by Dolls, ble jeg lamslått og forelsket på en og samme tid.

Dolls' andre album, «Gypsy Blood», er en 70-tallets glemte perler. «Main Travelled Road» fra bandets selvtitulerte tredjealbum, er en av de fineste lydsporene til ungdomstiden min.

En fremragende artist

Som soloartist har Leven pøst ut en rekke fremragende album der «Songs from the Argyll Cycle, Vol. 1», «Defending Ancient Springs» og «Oh What a Blow That Phantom Dealt Me» akkurat når jeg skriver dette ligger et bittelite hestehode foran resten av feltet.

Når det er sagt; jevnheten er og blir Levens store styrke. En jevnhet som henter styrke fra øverste hylle.

På «Gothic Road» fortsetter han (selvfølgelig) å lage briljant Leven-musikk. Måten han blander myke melodilinjer med underfundige og intelligente tekster, eller kanskje bedre, historier på, bør få en del av hans kolleger til å klø seg i hodet med spett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Låter som «Last Of The Badmen», «John Paul Getty’s Silver Cadillac», «Songs For Bass Guitar and Death», «Absolutely Joan Crawford (With a Bit Of Tilda Swinton On The Side)», «My Lost Blond» og «Hotel Mini Bar», er skrevet med store bokstaver og semikolon. De slutter med andre ord ikke å fascinere selv etter leggetid.

Eller som det står å lese når du løfter opp cden: I kept my baby in a sandwich box.

Som en drøm

På «Gothic Road» har Leven som vanlig fylt studio med gjester. Denne gangen er det Ralph McTell og David Wrench som setter solide avtrykk, mens Deborah Greenwood synger som en engel på platas kanskje beste spor, «Songs For Bass Guitar and Death».

Det er farlig å si det, men av og til drømmer jeg faktisk om Jackie Leven. En mystisk drøm der han fører meg til et epletre og en naken kvinne med noe grønt foran der du vet. En drøm som tar helt av i det epleskrotten treffer bakken.

Akkurat som musikken til Jackie Leven.

PS! Jackie Leven starter sin norgesturne på John Dee i Oslo den 13. april.