- Vedvarende mobbing av muslimer

DEBATT: Akhtar Chaudhry (SV) i debatt med blant andre Torkell Brekke og Laila Bokhari. Foto: Hans Henrik Torgersen.
DEBATT: Akhtar Chaudhry (SV) i debatt med blant andre Torkell Brekke og Laila Bokhari. Foto: Hans Henrik Torgersen.

Visepresidenten på Stortinget mener muslimer mobbes hver eneste dag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OSLO (ABC Nyheter): Akhtar Chaudhry (SV) er lei av generalisering, blokkmentalitet og mobbing av muslimer. Tirsdag deltok han på et debattmøte om hvordan man skal unngå voldelig ekstremisme i Norge, og politikeren mener at det er en ting fremfor noe som skyver folk inn i ekstremistiske grupper, nemlig følelsen av å ikke være velkomne i samfunnet.

- Muslimer i Norge har opplevd en vedvarende mobbing. De blir rakket ned på fordi de er muslimer. Alle blir skåret over en kam. Da det sist var demonstrasjoner på grunn av publiseringen av karikaturer av Muhammed gikk det muslimske lederskapet i Norge sammen, og sa én ting: Godta unnskyldningen, og gå videre. Ikke bruk vold, og respekter ytringsfriheten, sa Chaudhry under debattmøtet på Litteraturhuset.

- Blir vanskeligere

Manny Barot. Foto: Hans H. TorgersenManny Barot. Foto: Hans H. Torgersen

Det var en tydelig sliten Chaudhry som deltok i debatten der han møtte både forskere og politifolk. Arrangementet, som var et samarbeid mellom Politihøgskolen og Antirasistisk Senter, tok mål av seg å svare på spørsmålet om hva som skal til for unngå at ungdom i Norge tar del i voldelig ekstremisme, både den høyreekstreme varianten, og den som har fått mest oppmerksomhet i mediene de siste årene; den al-Qaida-inspirerte formen.

Til tross for at Politiets sikkerhetstjeneste gjentatte ganger har sagt at man ikke har et problem med islamistiske grupperinger i Norge i dag, så er temaet noe som stadig kommer opp i diskusjonsfora på nettaviser og lignende. Debattklimaet er noe av det mest skumle i dagens Norge mener blant andre forskeren Laila Bokhari, som også deltok i debatten.

- Debattklimaet har blitt mye hardere de siste årene, men jeg mener at det er riktig at vi har kanalene for debattene åpne, at vi får se hva som blir sagt og hva som faktisk menes. Det er samtidig viktig at man tar til motmæle, og slår ned på de som bare tømmer seg på nettet, mener Bokhari, som til daglig er terroreksper på Norsk utenrikspolitisk institutt.

- Mange positive tegn

En av de som jobber aktivt for å hindre at ungdom i de mest utsatte delene av Oslo blir radikaliserte er stasjonssjef Gro Smedsrud ved Manglerud politistasjon. Hun mener politiet gjør mye, og at situasjonen ikke er så negativ som man skulle tro hvis en bare leser avisene.

- Det er viktig at man begynner tidlig med relasjonsbyggingen. Vi må komme bort fra tanken om å snakke om dem og vi, og begynne å snakke om oss. Under demonstrasjonene i forbindelse med Gaza-krigen i fjor, så snakket vi om demonstrantene som våre ungdommer, og det er de. Vi fordømmer ikke demonstrantene, men når de utfører ulovlige handlinger, så fordømmer vi handlingene, sa Smedsrud.

- Vi må ikke bli for negative. Det gjøres veldig mye bra, og slik jeg ser det er det mye lys i tunnelen, sa Smedsrud.

Akhtar Chaudhry på sin side mener at man akkurat nå står overfor en større utfordring enn før. Forrige ukes Dagblad-oppslag, der profeten Muhammed ble avbildet som en gris, har vakt stor harme.

Frykter Dagblad-demonstrasjon

Aftenposten omtalte tirsdag en demonstrasjon som blant andre Arfan Bhatti har tatt initiativ til på Facebook. Drosjesjåfører i Oslo har også en plan om å markere sin motstand mot publiseringen av tegningen.

- Jeg har jobbet i ett siden torsdag for å unngå en demonstrasjon mot Dagbladet fredag. Jeg er redd for at man kan få en ukontrollert reaksjon, og for slik muslimene har blitt omtalt de siste årene så blir dette som en selvoppfyllende profeti. Man har allerede satt på merkelappen, og hvis da en person utfører en terrorhandling, så blir det beviset for det man har sagt hele tiden. Problemet er at det er stigmatiseringen som fører folk til kanten av stupet, sier Chaudhry.

- Jeg er tydelig sliten av måten det debatteres på i dag. Hver dag blir vi pådyttet at vi er mot ytringsfrihet, men vi er like opptatt av å beskytte friheten til å ytre seg som andre. Det var ikke vi, men Senterpartiet som ville ha en blasfemiparagraf gjeninnført. Likevel er det muslimer som er mot ytringsfriheten, sier Chaudhry.

Forstår ikke diskusjonen om Islam

- Jeg forstår ikke hvorfor vi diskuterer Islam. Jeg diskuterer gjerne handlingene visse muslimer utfører, men Islam er en religion, og ikke et politisk styresett. Det er ingen som ivrer for å innføre en muslimsk stat i Norge. Det eneste som gjelder er de lovene som Stortinget vedtar, fortsetter han.

- Jeg synes det er veldig positivt at politiet ser lyset i enden av tunnelen, men på vei inn i tunnelen er det i allefall skumring, sa Chaudhry.

Etter debatten ville ikke Chaudhry si klart hva han mente om at Dagbladet publiserte grisetegningen, men sa at han frykter at noen skal uttrykke sin avsky mot avgjørelsen på en uklok måte.

- Jeg vil overlate vurderingene av publiseringen til fagfolk. De kan mer om mediene enn meg, og har også oversikt over det ansvaret en slik publisering kommer med, sier Chaudhry.

- Frykter du at noen skal bruke en demonstrasjon mot Dagbladet til å lage bråk?

- Akkurat nå utelukker jeg ingenting. På den ene siden er det å ytre seg i en demonstrasjon en selvfølgelig ting i vårt samfunn, men jeg er bekymret for at noen skal ødelegge, sier Chaudhry til ABC Nyheter.

- Norge er heldige

Innlederne til debatten var to tidligere politimenn fra England, som har jobbet med ekstremistgrupper store deler av sin karriere. Ulikt Norge har Storbritannia et stort problem med både al-Qaida-inspirerte grupperinger og høyreekstreme, samt dyrebeskyttere og fotballhooligans. Den ene av politimennene understreket overfor ABC Nyheter at Norge er heldige, i og med at man ikke har den samme utbredelsen av ekstreme grupperinger som han er vant til fra hjemlandet.

- Samtidig tror jeg ikke man skal undervurdere effekten av at en gruppering føler at de blir sett på med et kontinuerlig forstørrelsesglass, der feilene som blir begått av enkeltpersoner blir blåst opp. Det er viktig å huske at hvis to grupper skal kunne møtes, så må kanskje den ene parten strekke seg mer enn halvveis, sier Manny Barot, som jobbet med ekstremistgrupper i nærmere 30 år før han pensjonerte seg.

Personvernpolicy