UTEN GRENSER:Farlig blogging

Kommunister i en demonstrasjon mot regjeringen i Moskva i forrige uke.
Kommunister i en demonstrasjon mot regjeringen i Moskva i forrige uke.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om presidenten har egen blogg, kan blogging være en risikosport i et Russland hvor innbitt sensur kjennetegner de fleste medier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Grenseløst

I spalten «Uten grenser» har vi samlet internasjonale spaltister som lever utsatt til. Prosjektet ble dratt i gang av det norske ukemagasinet Ny Tid for første gang i 2006 med bidrag fra den russiske journalisten og Putin-kritikeren Anna Politkovskaja (1958-2006).

Formålet med prosjektet er å la stemmer fra andre deler av verden komme til orde i vår hjemlige debatt. Denne uken er det russiske Elena Milashina som skriver for oss. Hun er journalist i den uavhengige avisen Novaja Gazeta.

MOSKVA (ABC Nyheter/Ny Tid): Fjoråret ble et landemerke for russisk internett. Russlands bloggere har gjentatte ganger hevdet at nett kan være mer innflytelsesrikt enn russisk TV, som er underlagt total sensur. I 2009 opprettet president Dmitrij Medvedev en egen blogg, hvor han kommer med reformistiske appeller til det mest avanserte publikummet i landet, nemlig nettbrukerne.Imidlertid har nettets økende innflytelse også noen ulemper. Bloggere som er vant til å uttrykke sine meninger, blir nå forfulgt av de russiske myndighetene. Mens 2009 startet med den russiske presidentens første blogg, endte året med at en blogger for første gang ble fengslet for å ha kritisert myndighetene.

Tatarstans allmektig "sjef"

Straffeforfølgelsen mot Irek Murtazin ble ikke gjengitt på russisk fjernsyn, men på nettet deles historien blant hundrevis av russiske bloggere som støtter Murtazin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Murtazin var tidligere pressesekretær for Tatarstans president Mintimer Sjajmijev. Tatarstan er en av de største og mest innflytelsesrike regionene i Russland, der tatarer er den dominerende etniske gruppen. Sjajmijev har ledet regionen i nesten tjue år, og i tråd med den triste russiske tradisjonen er han republikkens allmektige "sjef".

Murtazin jobbet lenge sammen med Sjajmijev, før han ble direktør for en lokal TV-stasjon. Vendepunktet ble hendelsene i oktober 2002. I sentrum av Moskva tok tsjetsjenske terrorister gisler i Dubrovka-teateret, som spilte musikalen Nord-Ost. Som den mest innflytelsesrike journalisten i Tatarstan, kom Murtazin med uventet kritikk av regjeringens og president Putins handlinger, blant annet stormingen av teateret med giftgass. Murtazin har også offentlig uttalt at slike terrorhandlinger er en direkte konsekvens av krigen i Tsjetsjenia. Etter disse uttalelsene begynte Murtazins problemer. Han trakk seg fra stillingen som TV-direktør i Tatarstan, og skrev en bok om sin tidligere sjef, president Sjajmijev, og hans korrupte venner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av de siste par årene ble Murtazin en av de mest prominente bloggerne i Russland. I bloggen sin kritiserte han sterkt regjeringen i Tatarstan.Kritikk av myndighetene i Russland er en farlig virksomhet. Både Murtazin og hans familie fikk problemer. Faren fikk problemer i næringslivet, hans kone ble sparket ned og slått, før det ble distribuert kopier over hele Kazan (hovedstaden i Tatarstan) av en artikkel trykket i en lokalavis som hevdet Murtazin var gal og trengte psykiatrisk hjelp.

Til slutt åpnet det lokale aktoratet en straffesak mot Murtazin, for anekdotiske blogger om Mintimer Sjajmijevs angivelige død. Han ble anklaget for “inngrep i personvernet”. Senere ble anklagene droppet. Med hjelp fra andre bloggere kunne han nemlig bevise at meldingen om kvasi-dødsfallet til den 72 år gamle sjefen i Tatarstan hadde “gått” på internett lenge før Murtazin blogget om det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dømt over telefon

Mintimer Sjajmijev er veldig mystisk og viser seg sjelden offentlig. Selv avisen Novaja Gazeta spekulerte i om han var død. Likevel ble ikke saken mot Murtazin lukket. For den kontroversielle boken Minner ble han dømt til ett år og ni måneder i fengsel, fordi han hadde “sådd sosial splid blant lesere, og dermed vekket offentlig hat mot myndighetene”.

Forrige uke trådte dommen i kraft. Murtazin har siden november vært varetekstfengslet. Han behandles som en farlig kriminell og deler celle med fem andre, som er dømt for virkelige forbrytelser. Under den siste rettsaken slapp han ikke engang ut av fengselet, det ble organisert en telefonkonferanse. Murtazin var iført en rød skjorte med portrett av Che Guevara. Han smilte bak gitteret, men smilet var av det triste slaget, som om det ikke lenger finnes noe håp for rettferdigheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er den hittil strengeste straffen en russisk blogger har blitt idømt. I juli 2008 ble bloggeren Savva Terentjev fra byen Syktyvkar dømt til to års betinget fengsel, for å ha “initiert hat mot politimenn”. Det samme ble brukt mot blogger Dimitrij Kirilina, for “offentlige samtaler om ekstremistiske aktiviteter” (dvs. for å ha kritisert myndighetene).

Lov mot ekstremisme brukes til sensur

To nye straffesaker mot bloggerne Dmitrij Solovjov og Mikhail Afanasjev ble avsluttet. Tekstene til Dmitrij Solovjov kritiserte det lokale politiet.

Da det ble vedtatt en §282 i russisk straffelov om ekstremisme, spådde Russlands menneskerettighetsorganisasjoner at den ville føre til meningssensur. De hadde rett. Paragrafen brukes ofte mot mediebransjen, bloggere og frivillige organisasjoner. Ikke minst er skjebnen til journalister, menneskerettighetsaktivister og bloggere blitt avhengig av russiske dommere. Russlands rettsystem har for lengst opphørt å bli styrt av loven. Det adlyder bare ordre og signaler “ovenfra”.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et godt eksempel er journalisten og bloggeren Afanasjev. Saken mot ham ble avsluttet etter ordre fra ministeren for nødssituasjoner, Sergej Sjojgu. Ministeren var forbannet på journalister etter en ulykke på Europas største vannkraftverk, Sajano-Sjusjenskaja. Denne forutsigbare tragedien ble kjent i Russland og verden takket være nettbrukere.

Sjojgu har anklaget nettbrukere for skremselspropaganda, men dette har ikke forhindret ham i å uttale offentlig at det er umulig å tiltale folk for hva de skriver i sine blogger. Etter ministerens uttalelser ble Afanasjev frikjent. Han fikk til og med tilbake datamaskinen som ble beslaglagt under etterforskningen.

Oversatt av Anita Vikan Mathisen

Elena Milashina er journalist i russisk dagspresse og skriver eksklusivt for Ny Tid og ABC Nyheter.

Uten grenser-spalten drives til ære for den regimekritiske, russiske journalisten Anna Politkovskaja(1958-2006). Hun skrev for Ny Tid, som eneste avis utenfor Russland, fra 10. februar 2006 til hun ble drept utenfor sitt hjem i Moskva 7. oktober 2006.