PARTNERE: Norge har inngått en avtale om strategisk partnerskap med Sør-Sudan. En avtale som avhenger av selvstendighet i neste års folkeavstemming. Foto: Ragnhild Håland Simenstad/Utenriksdepartementet.
Solheim ba om arrestasjoner
Erik Solheim kom med radikale råd til korrupsjonsutsatte Sør-Sudan.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Sudan
Folketall: 41 millioner. 70 prosent muslimer, 5 prosent kristne, og 25 prosent andre trosformer.
Dominert av militærregimer med islam-orientert politikk siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1956.
To store borgerkriger har dominert landets uavhengige historie. Den første tok slutt i 1972, men i 1983 begynte en ny som varte til fredsavtale ble signert i 2005. Kjernen for konflikt har vært skillet mellom nord og sør.
Mer enn to millioner mennesker ble drept i den siste borgerkrigen. Fire millioner drevet på flukt.
Konflikten i Darfur startet i 2003, og har ført mer enn to millioner mennesker fra sine hjem, mens mellom 2-400.000 har blitt drept.
Dagens president, Omar Hassan al-Bashir kom til makten ved et militærkupp i 1989. Holder sine første frie valg på 24 år i april.
I januar 2011 avholdes det folkeavstemming i Sør-Sudan. Hvis folket i sør ønsker det vil det bli oprettet en ny og uavhengig stat.
Produserte nærmere 500.000 fat olje daglig i 2008.
Norge har de siste fem årene gitt nærmere fire milliarder kroner i bistand og utviklingshjelp til Sudan. Litt over 50 prosent har gått til Sør-Sudan.
Kilder: CIA Factbook og Norges utenriksdepartement
JUBA/OSLO (ABC Nyheter): Fredag møtte utviklingsminister Erik Solheim presidenten i Sør-Sudan, Salva Kiir, og han hadde klare og kontroversielle råd med seg i bagasjen.
- Jeg sa rett ut at han burde arrestere noen, og sparke andre for å få bukt med korrupsjonen. Eva Joly, som var spesialrådgiver i UD, og jeg har hatt denne samtalen flere ganger, og hun sa bestandig det samme. Holdningskampanjer nytter ikke. Folk må skremmes fra korrupsjon, og da er det bare fengsel og arbeidsløshet som hjelper, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.
Les også: Freden har en sjanse
Han har i uken som gikk besøkt lederne for myndighetene i både Nord- og Sør-Sudan. Den aller største saken på agendaen har vært forhandlingene mellom nord og sør i forkant av avgjørelsen om løsriving, eller ikke, som blir avgjort i januar neste år. Et lyspunkt har vært at Omar Hassan al-Bashir, Sudans allmektige president, denne uken sa at hans parti, National Congress Party (NCP) vil akseptere resultatet, hvis folket i sør stemmer for løsrivelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Slik situasjonen i Sør-Sudan er nå, så må man planlegge for selvstendighet. Det viktigste for Sør-Sudan etter 2011 er å ha et godt forhold til sine naboer, og da spesielt til nord. Som en finsk utenriksminister sa da han skulle forklare finnenes sikkerhetsstrategi: Den består av fire ord. Å ha gode naboer, forteller Solheim.
Mange roller, store problemer
Salva Kiir (59) er ikke bare kjent for sin forkjærlighet for cowboy-hatter. Han har også en rekke roller å spille i den politiske prosessen. Han er første visepresident i Sudan, president i Sør-Sudan, leder for Sudan People’s Liberation Movement (SPLM) og hærsjef. For Solheim er det ikke alle hattene som er problemet, men korrupsjonens mange ansikter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Alle konflikters mor
- I vårt møte var korrupsjon et av hovedtemaene. I Sør-Sudan har korrupsjonen mange ansikter. Det er store problemer i forhold til fordeling ut fra etniske skillelinjer. Oljesektoren, som er svært viktig for hele Sudan, er jo kjent for å være en korrupsjonsutsatt bransje, og så har man den fattigdommen som preger hele landet, sier Solheim.
Artikkelen fortsetter under annonsenFattigdom avler korrupsjon
- Hvor viktig er slik korrupsjon for en negativ holdning til bistand i Norge?
- Jeg tror at folk er villige til å gi. Men når jeg prater med folk på puber eller cafeer, så spør alle: Hvordan kan jeg være sikker på at pengene vi gir ikke havner i lomma på korrupte ledere? Og akkurat det forteller jeg til ledere som Salva Kiir når jeg møter dem.
- Samtidig er det ikke slik at vi bare kan gi penger med perfekte rulleblad på korrupsjon. Danmark og Sverige trenger ikke vår bistand. Men det er nettopp i de aller fattigste landene, som trenger pengene mest, at korrupsjonen er størst, sier Solheim.
Les også: Solheim fikk geit i gave
Salva Kiir selv svarte på følgende måte da en nederlandsk journalist spurte hva som kom til å skje med korrupsjonen hvis Sør-Sudan får sin uavhengighet.
Universitetet i Juba var et av stoppestedene under Solheims besøk. Foto: Hans H. Torgersen
- Du vet, når kona di er gravid, så vet du ikke hvordan barnet kommer til å bli. Kommer det til å være et smart barn, et uskikkelig barn, eller hva? Sånn er det med Sør-Sudan også. Vi må ta det som kommer, og gjøre det beste vi kan med det, sa Kiir.
Artikkelen fortsetter under annonsenRegional kruttønne
Barn fra Dinka Ngok-folket utenfor Abyei. Foto: Hans H. Torgersen
De siste 200 årene har Sudan nesten sammenhengende vært preget av krig. Den siste åpne konflikten tok slutt da fredsavtalen (CPA) mellom sør og nord ble underskrevet i 2005. Likevel er det stadig trefninger mellom ulike grupperinger. Flere ganger det siste året har tallene på ofrene for slike trefninger kommet opp i flere hundre menneskeliv.
Selv om Sør-Sudan skulle bli uavhengig er det ingen garanti for ro og stabilitet. Det vet Salva Kiir, og det vet de utenlandske partnerne som står bak brorparten av støtten til fredsarbeidet. Norge, USA og Storbritannia utgjør en troika som har tatt et ekstra ansvar for Sudan. Årsaken er ikke bare uegennyttig. Regionen Sør-Sudan ligger i er en veritabel kruttønne.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det finnes ikke noe valg. Å ikke støtte ville være det samme som å gi opp og man ville snart få en konflikt der hele regionen kan bli innblandet. I en årrekke har statene rundt Sudan, som Kongo, Uganda, Kenya og Somalia vært utsatt for indre motsetninger, og en krig i Sudan vil kunne destabilisere hele området, sier Solheim.
Fra opprører til statsleder
FN spiller en viktig rolle i oppfølgingen av fredsavtalen mellom nord og sør. Her fra leiren i Abyei. Foto: Hans H. Torgersen
Samtidig uttrykker eksperter i USA og Europa frykt for at et selvstendig Sør-Sudan skal føre til at Nord-Sudan isoleres enda mer fra vesten enn det allerede er. Det tror man kan føre til en mer ekstremistisk holdning fra al-Bashir.
Artikkelen fortsetter under annonsenAt vesten i tillegg satser tungt på en lederskikkelse som Salva Kiir, hvis eneste bakgrunn er å være opprørsleder og en aktivist med intet annet enn selvstendighet på agendaen, minner også om andre store bistandsprosjekter som har gått galt. På 70-tallet var Robert Mugabe en frigjøringshelt. I dag er han bare kjent som diktatoren som ødela Zimbabwe.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er ingen tvil om at utfordringen i å gå fra å være opprørsleder til å bli en statsleder har gått dårlig før. Men jeg mener man ser en annen tilnærming i det Salva Kiir gjør. Han søker kompromisser, og det er andre land der jeg mener det er større grunn til å frykte at man har et lederskap som ikke vil dele på privilegiene, sier Solheim.
Må samarbeide
Overalt, i byer og på landet, finner man den trafisjonelle typer leirhytter kalt tukul. Foto: Hans H. Torgersen
- Hvis man ikke har et godt forhold til Khartoum, så er det nok av krefter som kan destabilisere forholdene internt i sør, både med penger, våpen og splittende retorikk, understreker han.
Da utviklingsministeren fredag besøkt universitetet i Juba var det åpnet for spørsmål fra studentene. Uten unntak dreide spørsmålene seg om hva Norge og det internasjonale samfunnet kunne gjøre for Sør-Sudan. Når pengene kom, og om ikke studentene kunne få stipende for å studere i utlandet. Akkurat dette er noe som frustrerer Solheim, og noe han ga klare svar på.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
- Gud hjelper den som hjelper seg selv
Skolebarn på gatene i hovedstaden i sør, Juba. Foto: Hans H. Torgersen
- Svaret er nei, nei og nei. Det er ikke vi som skal redde dere. Det må dere gjøre selv. Jeg er vant til å høre slike spørsmål, og det er så veldig enkelt å svare på det. Man sier at Gud hjelper den som hjelper seg selv, og det samme kan man si om bistand, sier han til ABC Nyheter.
- Men med slike holdninger blant landets unge akademikere, kan Sør-Sudan noensinne lykkes?
- Sør-Sudan har ingen utsikter til å at det går bra i en målestokk der man sammenligner med land som Sveits eller Norge. Som stat mangler de alt. De trenger veier, helse, utdannelsesesinstitusjoner og alt mulig. De blir nødt til å gjøre valg om hva som skal komme først. De må gå gradvis fremover. De sliter med både etniske spenninger og et svært turbulent nabolag. De har svært mye mot seg, sier han.
ABC Nyheter har besøkt Sudan med stipend fra Utenriksdepartementet.