Viggo Mortensen spiller en far som forsøker å lære sin sønn å overleve i en verden som har gått under i Tromsø aktuelle «The Road».
Etter undergangen
Dystrere har det sjeldent vært. Men i det kalde, mørke og ensomme postapokalyptiske landskapet i filmen «The Road» overlever menneskelig godhet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tromsø (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): I filmatiseringen av Cormac McCarthys genierklærte bok «The Road» tar regissøren John Hillcoat oss med inn i en ødelagt verden der sivilisasjonen og hele økosystemet har kollapset.
Det er en verden uten dyr og fugler der noen få mennesker overlever av kannibalisme. Vi vet ikke hva som har skjedd, men håpløsheten er nesten total.
Regissør John Hillcoat
– Jeg vil ikke svare definitivt på hva som har skjedd – slik heller ikke Cormac McCarthy gjør i boken. Du kan se det som et bilde av dine verste mareritt. Angsten du har som forelder, din verste frykt som individ og din verste frykt for menneskeheten, sier John Hilllcoat til NTB.
En fortelling om menneskelig godhet
Det er stilt over for slike situasjoner at det beste – og det verste – i mennesket kommer fram. Gjennom deres lange reise mot havet og håpet om en vennligere verden møter vi en far (Viggo Mortensen) og hans 11 år gamle sønn (Kodi Smit-McPhee).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFaren vet at han er døende og hans største frykt er at han skal bli borte før gutten har lært å klare seg selv. Overlevelsesinstinktet presser ham til å gå på kompromiss med medmenneskeligheten han forsøker å lære sin sønn.
– Det en fortelling om hvordan moralen glir unna for en god mann som er under et umenneskelig press. Her trer barnet fram som lærermesteren som kan gi faren menneskeligheten tilbake. Cormac McCarthy mener derfor at han har skrevet en bok om menneskelig godhet, sier Hillcoat.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kjærlighetshistorie
Regissøren beskriver filmen som en kjærlighetshistorie. I samtalen mellom far og sønn, er kjærligheten aldri uttalt, men hele tiden nærværende.
Det er fire år siden Hilcoat fikk forfatterens aksept for å filmatisere det da uutgitte bokmanuskriptet. I «The Road» fant han nok en McCarthy-bok der landskapet er en av hovedkarakterene. Hillcoat ville ha dette aspektet med i filmen og brukte mange krefter på å det han kaller «The post apocalypse-now tour» – jakten på locations for McCarthys framtidsmareritt.
Artikkelen fortsetter under annonsenFilmet i New Orleans
Han endte opp i forlatte dagbruddsområder i Pennsylvania, i de fortsatt ødelagte skogene rundt det vulkanske fjellet Mount St. Helens som eksploderte i 1980, men også i et Katrina-rammet New Orleans.
– Vi ville at verdenen vi skapte i «The Road» skulle virke kjent. Dette skulle ikke være science fiction, men noe vi har sett før. Derfor var bevisst på bruken av kjente bilder. Selv røyken vi la på som effekt i filmen, er røykskyen fra tvillingtårnene i New York, sier han.
Inderlig forhold
I løpet av de to timene filmen varer, ser vi ikke solen en eneste gang. Når faren og gutten når kysten, er ikke havet blått, men innhyllet i en grå skoddesuppe.
– Det er nettopp fordi omgivelsene er så dystre og svarte at kjærlighetshistorien blir så viktig. Jeg har aldri kommet over en så rørende og inderlig historie om et far-sønn forhold. Det nærmeste jeg kommer på film er «Sykkeltyven», sier John Hillcoat som fredag har Skandinavia-premiere på «The Road»under filmfestivalen i Tromsø. Filmen får norgespremiere 19. februar.
