Et eksepsjonelt år

Knausgård har tømt bekjennelsesfeltet, slik at norske forfattere må begynne å dikte igjen, mener Vinduet-redaktør Audun Vinger.

2009 har vært et godt år for leseglade mennesker, fastslår representanter for bokbransjen. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)

2009 har vært et godt år for leseglade mennesker, fastslår representanter for bokbransjen. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)

ABC Nyheter har spurt seks aktører fra seks ulike felt i litteraturens tjeneste om hvordan de, fra hvert sitt ståsted, har opplevd bokåret 2009. Og omkvedet synes å være at det faktisk har vært et veldig godt, om enn spesielt, år for norsk litteratur.

Det spesielle med året handler i stor grad selvsagt om Karl Ove Knausgård og hans «Min Kamp»-prosjekt. Likevel er det bare én i vårt panel som trekker fram Knausgård, på spørsmålet om hvilke tre bøker de vil anbefale. Men noe av grunnen kan muligens også være at «Knausgård får så mye oppmerksomhet uansett, at det kan være greit å trekke fram noen andre her», som en av deltakerne i vårt panel uttrykker det.

Dette er de to spørsmålene vi stilte:

1. Hvordan vil du oppsummere det norske bokåret 2009? Hva mener du har preget det mest og hva vil du huske best?

2. Hvilke tre bøker vil du anbefale til jul?

Aslak Sira Myhre, daglig leder på Litteraturhuset i Oslo

Som daglig leder av Litteaturhuset gleder Aslak Sira Myhre seg over et godt norsk bokår. (Foto: Scanpix)Som daglig leder av Litteaturhuset gleder Aslak Sira Myhre seg over et godt norsk bokår. (Foto: Scanpix)

1. Hvordan vil du oppsummere det norske bokåret 2009? Hva mener du har preget det mest og hva vil du huske best?

Det har vært et ekstremt godt år for norsk litteratur, med mange gode skjønnlitterære utgivelser. Norge er heldig som har et system som kan gi forfattere muligheter til å utvikle seg og når så gode forfattere som Hanne Ørstavik og Erlend Loe ikke dominerer bokhøsten til tross for gode utgivelser, så sier det sitt om styrken i norsk skjønnlitteratur.

Men året har vært mer enn bare skjønnlitteratur. Vi har fått store biografier både om Jens Christian Hauge og Haakon Lie, mens Kjetil S. Østli med «Politi & Røver» har skrevet en veldig spennende moderne sakprosa.

2009 har også vært et år hvor forfattere har fått mye oppmerksomhet i norsk presse, med Knausgård i selvsagt fokus. Og det er interessant å se at Norge er et land hvor forfattere kan bli stjerner og oppnå salgstall i forhold til folketallet som mange utenlandske forfattere bare kan se langt etter. Det er på ingen måte en selvfølge!

2. Hvilke tre bøker vil du anbefale til jul?

Chimamanda Ngozi Adichie «Kvelningsfornemmelser». Siden jeg har sagt så mye positivt om det norske bokåret, har jeg lyst til å trekke fram den nigerianske forfatteren Adichie og hennes tredje bok «Kvelningsfornemmelser». Det er en novellesamling med fokus på det å flytte til USA fra Nigeria - og om å lengte tilbake igjen. Fine fortellinger som minner om likheten med situasjonen i Norge for 100 år siden. Dessuten byr boka på kvinneskikkelser som bryter helt med de vaneforestillingene vi måtte ha om afrikanske kvinner.

Kjartan Fløgstad «Grense Jakobselv». Den kom i vår, men er fortsatt et godt julegavetips. «Grense Jakobselv» er en veldig god Fløgstad-bok, og det betyr at dette er litteratur på et meget høyt nivå. Boka byr også på et rivende oppgjør med tanken om at nazismen var et underklassefenomen. «Grense Jakobselv» er både god litteratur og politisk viktig.

Dag Solstad «17. roman». Som tittelen antyder er det Solstads nettopp syttende roman. Det er en av hans dystreste fortellinger, men den er også hans kanskje mest lettleste og gripende. Kemneren på Kongsberg, Bjørn Hansen, har kommet ut av fengsel og klart seg gjennom livet til pensjonsalderen. Når vi møter ham, gjør han et aller siste forsøk på å opprette et tilnærmet normal forhold til sin familie. Og han mislykkes fatalt.

Olaug Nilssen, forfatter og leder av Skrivekunstakademiet i Bergen

Olaug Nilssen gleder seg over mange bøker fra Skriveakademietforfattere. (Foto: Jens Helleland Ådnanes)Olaug Nilssen gleder seg over mange bøker fra Skriveakademietforfattere. (Foto: Jens Helleland Ådnanes)

1. Hvordan vil du oppsummere det norske bokåret 2009? Hva mener du har preget det mest og hva vil du huske best?

Karl Ove Knausgård har prega det norske bokåret 2009. For meg personleg var det også spanande å følgje med på tildelinga av Nordisk råds litteraturpris, der undervisningsleiar på Skrivekunstakademiet Øyvind Rimbereid var nominert med si diktsamling «Herbarium" frå 2008.

Det var sju tidlegare Skrivekunstelevar som debuterte i løpet av året, mellom andre vår kontorfullmektig Kjersti Rorgemoen med «Purkene snudde seg». Det var også stas då Kjersti Skomsvold, som var elev her i fjor, blei nominert til bokhandlerprisen for «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg». Så slik oppsumerer eg det norske bokåret 2009: eit godt år for Skrivekunstakademiet!

2. Hvilke tre bøker vil du anbefale til jul?

«Betre død enn homofil» av Arnfinn Nordbø, som kom i vår. Det er ikkje ei særleg god bok, verken litterært eller dramaturgisk, men likevel ei sterk og viktig bekjennelsesbok.

«Den uimotståelige revolusjonen» av Shane Claiborne. Den har du ikkje høyrt om, nei. Men det er ei inspirerande bok om å leve godt. Kristen forkynning, ja, men det held å late seg overbevise om viljen til å leve eit kjærleiksfullt liv.

«Purkene snudde seg» av Kjersti Rorgemoen. Eg har ikkje ledd så godt sidan Vegen smal og porten trong av Ragnar Hovland.

Anne Oterholm, forfatter og leder av Norsk Forfatterforening:

Anne Oterholm trekker fram inngåtte bransjeavtaler som noe av det viktigste i bokåret vi nå legger bak oss. (Foto: Scanpix)Anne Oterholm trekker fram inngåtte bransjeavtaler som noe av det viktigste i bokåret vi nå legger bak oss. (Foto: Scanpix)

1. Hvordan vil du oppsummere det norske bokåret 2009? Hva mener du har preget det mest og hva vil du huske best?

Bokåret handler kanskje mest om årets utgivelser, men jeg vil gjerne trekke fram to viktige milepæler når det gjelder rammebetingelsene for norske forfattere. I 2009 signerte Forleggerforeningen og Forfatterforeningen en ny normalkontrakt samt en ny billigbokkontrakt. Nye abonnementsordninger er også innført i Bokavtalen, noe som gir en langt bedre distribusjon for bredden i norsk skjønnlitteratur i dag enn for bare ett år siden. Videre kan nevnes at Herta Müller fikk nobelprisen i litteratur, og at så godt som hele den norske bokbransjen har snakket om Karl Ove Knausgårds Min kamp i løpet av høsten. Det er fascinerende at bøker har kraft til å dominere så mange samtaler. Samtaler som både dreier seg om livet og om litteraturen.

Mange opplever at 2009 har vært et år med svært mange gode norske utgivelser. Det har det også vært, men eksepsjonelt. Norsk litteratur holder et jevnt og høyt nivå. Noen år er det imidlertid færre kjente forfattere som publiserer bøker, hvilket betyr at bøkene får mindre oppmerksomhet. Det har naturligvis ingen sammenheng med om litteraturen er god eller dårlig.

2. Hvilke tre bøker vil du anbefale til jul?

Trude Marstein, «Ingenting å angre på». Boka er fryktelig morsom og veldig alvorlig. Den behandler eksistensielle spørsmål gjennom en tilsynelatende hverdagslige overflatiske. Roman iscenesetter det å ville være en familie, drømmen om trygghet og tilhørighet, og det intense ønsket om lidenskap. Hva er det å leve?

Mirjam Christensen «Et rikt liv». En fortelling om ensomhet og om en slags drøm om å høre til. Alle bøkene til Mirjam Christensen er velskrevne. Det menneskene gjør og tenker berører alltid det viktigste i livene deres. Så også med «Et rikt liv». Men det fortelles på en så stillferdig måte at en ikke alltid merker hvordan en lar seg forføre av litteraturen?

Rune Christiansen «Krysantemum». Jeg har ennå ikke rukket å lese denne boken, likevel anbefaler jeg den på det varmeste. Rune Christiansen skriver alltid nydelige bøker. I tillegg til at bøkene hans er språklige nytelser inneholder de store rom hvor en leser får sitte i ro og tenke samtidig som handlingen glir nesten umerkelig framover. Jeg gleder meg til å lese «Krysantemum» i julen.

Audun Vinger, redaktør i tidsskriftet Vinduet

Audun Vinger kunne i høst glede seg over at Vinduet ble kåret til Årets Nordiske Tidsskrift. (Foto: Kai-Otto Melau)Audun Vinger kunne i høst glede seg over at Vinduet ble kåret til Årets Nordiske Tidsskrift. (Foto: Kai-Otto Melau)

1. Hvordan vil du oppsummere det norske bokåret 2009? Hva mener du har preget det mest og hva vil du huske best?

Var det noe annet enn Knausgård i 2009? Han ligger jo som en våt dyne over nesten alt annet som foregikk. To viktige utgivelser fra våre største kanoner Fløgstad og Solstad betyr plutselig lite i forhold, selv om jeg må understreke at Fløgstads «Grense Jakobselv» var et av årets litterære høydepunkt.
Min Kamp-bøkene går hardt inn på leseren, til tross for noen lange transportetapper er det ekstremt godt skrevet, og det tilfører nye, universelle innsikter. Og at det i tillegg selger, er jo historisk.

Knausgårds romanprosjekt er vel noe av det største som har hendt i norsk kulturliv i min tid. Veldig mange norske romanforfattere er nok i villrede nå – alt annet blir matt og uinteressant i forhold. Den positive effekten på sikt vil jo bli at norske forfattere begynner å dikte igjen. Han har tømt feltet.

2. Hvilke tre bøker vil du anbefale til jul?

Herman Melville «Moby-Dick» (Aschehoug). Ny norsk oversettelse ved Bjørn Alex Herrman av dette mildt sagt fascinerende verket. Romjula er lang i år.

Richard Yates «Revolutionary Road» (Oktober). Jeg må innrømme at jeg ikke hadde lest Yates før denne oversettelsen av Agnete Øye ble utgitt. Romanen kom opprinnelig ut i 1961. En rammende og nøktern, svært velskrevet tekst om selvbilde, tomme idealer og mørk tosomhet.

Audiatur 2009 (http://www.audiatur.no/). Syv hundre sider tykk katalog med dikt og essays, produsert i sammenheng med Audiatur-festivalen for ny poesi i Bergen. Gaven som fortsetter å gi.

Gina Winje, direktør i NORLA - Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet

Mange norske bøker finner veien til utlandet. Det gleder Gina Winje. (Foto: Michael Hauri)Mange norske bøker finner veien til utlandet. Det gleder Gina Winje. (Foto: Michael Hauri)

1. Hvordan vil du oppsummere det norske bokåret 2009? Hva mener du har preget det mest og hva vil du huske best?

Bokåret 2009 har vært et strålende bokår, og befester at det skrives utrolig mye god litteratur i Norge, innenfor alle genre. Litteraturen er sterk og spennende, også i en internasjonal sammenheng, og Min kamp-prosjektet til Knausgård er et godt eksempel på at det skapes og er rom for utfordrende og grensesprengende verk.

2. Hvilke tre bøker vil du anbefale til jul?

Nils Christie: «Små ord for store spørsmål» (Universitetsforlaget). En lien perle og en klok bok. En fryd å lese og Christie gir fine innspill til aktsomhet i omgangen med ordene, og med menneskene man snakker til gjennom ordene.

«Det hjerte husker» (Aschehoug) av forfatter Bjørn Sortland og billedkunstner/illustratør Hilde Kramer. «Så vakker at det gjør vondt» sa NRKs anmelder i sin omtale av boka. En estetisk nytelse og et nytt, storslått kunstprosjekt fra Bjørn Sortland, anbefales for alle aldre.

«Imot kunsten (notatbøkene) » av Tomas Espedal (Gyldendal). Espedals forrige roman «Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv» ble nominert til Nordisk Råds LIttearturpris, så er også årets roman. «Imot kunsten» kan med utbytte leses opp mot og i dialog med «Gå». Derfor foreslår jeg at man gir bort begge bøkene, da gir man to rike verk som kommuniserer intenst med annen litteratur og med leseren. Lesegaver som kan leses igjen og igjen.

Bendik Wold, skribent og forlagssjef i Flamme Forlag

Et år i bekjennelseslitteraturens tegn, oppsummerer Bendik Wold året 2009 med. (Foto: Kristine Kleppo)Et år i bekjennelseslitteraturens tegn, oppsummerer Bendik Wold året 2009 med. (Foto: Kristine Kleppo)

1. Hvordan vil du oppsummere det norske bokåret 2009? Hva mener du har preget det mest og hva vil du huske best?

2009 har utvilsomt stått i bekjennelseslitteraturens tegn. Det er særlig én skribent som har utmerket seg med sine utleverende skildringer av eget privatliv. Vedkommende går tett på, langt inn og dypt ned, og har flyttet grensene for hva som er akseptable ytringer i det offentlige rom. Jeg tenker selvsagt på Martine Aurdal og hennes baksidekommentar i Dagbladet, «Jeg er gravid og engstelig».

2. Hvilke tre bøker vil du anbefale til jul?

Den beste norske romanen jeg har lest i år er Hans Petter Blads «Det oseaniske». Boka er viktig fordi den kritisk undersøker den (selv-)biografiske vendingen i internasjonal skjønnlitteratur.

For politisk input vil jeg anbefale Guy Debords «Skuespillsamfunnet», som nettopp er kommet på norsk.

Til sist må jeg få nevne Frank Landes «Intervjuer», som trolig er den mest undervurderte boka vi har gitt ut på Flamme til nå. En fantastisk skarp og morsom undersøkelse av forholdet mellom kjønnene i den flytende kjærlighetens tidsalder.

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Diskuter artikkelen her:

comments powered by Disqus

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden