Unngå juleraseriet

Behold roen overfor venner, familie og kolleger.
Behold roen overfor venner, familie og kolleger.

<pDen salige julehøytiden er for svært mange høysesong for frustrasjon og stress. Med skuffelser følger behov for å klandre, og så blir det bråk.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Julekrangling: Risikofaktorer

* Høyt tempo og stor arbeidsmengde i adventstiden.
* Andres og egne høye forventninger.
* Mange gjester som krever stor kapasitet.
* Tett program som gjør at tiden føles enda knappere.
* Trang økonomi.
* Høyt alkoholinntak.
* Tidspress og konstant følelse av å ikke rekke alt man vil.
* Tett omgang med personer man egentlig ikke kommer så godt overens med.
* Lange opphold i varme og innestenge miljøer.
(©NTB)

Ni av ti familier krangler mye i juletiden, ifølge en undersøkelse gjort av «Vi foräldrar» i 2007. Hovedårsaken blant 1.155 spurte familier var misforhold mellom forventninger og opplevelser. Familieterapeut og klinisk sosionom Jarle Klippen bekrefter at dette fremdeles er et problem:

– Jula blir en dessverre en belastning for mange, særlig familier. Vi merker det godt på nyåret, når mange kommer til oss, sier han til NTB.

Parene han forsøker å hjelpe forteller om julehøytid preget av stress, småkommentarer, forventninger som ikke ble innfridd, og kjekling.

– Som oftest klarer parene å holde maska overfor gjester og barn i jula, men så blir det for mye. Ting har ikke gått etter planen. Man skylder på seg selv, partneren, familien. De som kommer hit er såret og skuffet, det har utviklet seg til store krangler.

Skal klare alt

Klippen sier tendensene er de samme etter høytider og ferier der folk har høye forventninger i forkant: De tror de skal få tid til å gjøre masse de ikke har mulighet til ellers.

– Jula hauses veldig opp i media og i reklame. I tillegg kommer alle julefester, avslutninger og julebord. Bladene viser oss den perfekte borddekningen, antrekkene, maten, pynten og alt vi må ha. Og vi setter i gang med stor iver og tror at dette skal vi klare.

Han mener prioritering må til.

– Man kan ikke rekke å være med på alt som skjer og samtidig ha tid til å nyte julefreden. En annen ting er at det ofte er et sprik mellom trend og tradisjoner. Her blir det vanskelig å gjøre alle til lags, ikke minst hvis det er to familier som skal feire sammen.

Klippen råder de med mange jern i ilden til å være litt i forkant.

– I god tid før jula kan man sitte sammen og snakke om hvilke forventninger den enkelte har. Snakk om hvordan man skal prioritere, eventuelt om man skal gå hver for seg på ulike tilstelninger. Dette er også en anledning til å fordele oppgaver, sier Klippen.

Kort lunte

En av forventningene vi har til oss selv er å beholde roen overfor familie, kolleger og venner.

– Vi skal gi inntrykk av at vi takler alt, selv om det er en umulig oppgave for de fleste, sier Klippen.

Etter en stressende førjul, med pynting, gaveinnkjøp, matlaging og forberedelser på toppen av en allerede hektisk hverdag, stiller mange med dårlige kort når det virkelig gjelder. Utslitt og trøtt skal man være vertskap for flere på årets viktigste dag.

– Lunta blir kortere, og det blir ikke bedre av at man ofte er ukomfortabel og varm i et innemiljø preget av at det er fyr i peisen, masse stearinlys, komfyren er på fullt. I tillegg har man kanskje på bunad eller varm dress.

– Da skal det ikke mer til enn at noen påpeker en liten detalj før man eksploderer.

Salte stikk

Kanskje pirker noen på en flekk på sølvtøyet. Kanskje kommenterer noen at juleribbe ikke kan måle seg med pinnekjøtt.

– Litt sånn uventet kan det komme som et lite stikk fra en gjest på enden av bordet, kanskje en av dem som har fått seg en ekstra akevitt mens de venter på maten.

Klippen råder folk til å tenke før man svarer tilbake på en provokasjon.

– Det er bedre å komme tilbake til det i etterkant, når gemyttene har roet seg litt. Om det er vanskelig å ta det opp, kan man oppsøke en tredjeperson for å lette på trykket.

Han minner om at jula er en mørk, kald tid på året hvor vi lett stenger oss inn i et tett miljø.

– Noen ganger kan det hjelpe å bare gå ut av huset noen minutter, trekke inn litt kald luft for å tenke klart.

Personvernpolicy